Nordmenn kjenner betydningen av «aldri mer 9. april». Norge skal ikke okkuperes igjen. Forsvarsviljen i hver og en av oss utgjør Norges samlede motstandskraft, og det må vi aldri glemme.

Av: Eirik Kristoffersen (generalmajor, Sjef Heimevernet) og Are Tomasgard (leder, Landsrådet for Heimevernet)

To verdenskriger i det forrige århundre ga Norge og verden dyrekjøpte erfaringer. Blant annet lærte disse krigene oss hvordan en okkupasjonsmakt sjelden lykkes over tid. En okkupant begynner gradvis å tape etterhvert som befolkningen mobiliserer, akkurat slik John Steinbeck beskrev det i boken “The Moon is Down” (1942). Norge som en småstat er avhengig av at hele befolkningen mobiliserer når det kreves. Verneplikten og Heimevernet bidrar til denne mobiliseringen og Norges NATO-medlemskap er en garanti for at vi ikke står alene.

Et angrep på Norge vil kunne ta mange former og en fiende har alltid et visst spillerom. Terror, angrep på våre datasystemer, forsøk på å hindre fri ferdsel i lufta eller på havet og annektering av deler av territoriet vårt, er eksempler på forskjellige former for angrep. Men, dersom noen virkelig vil ramme Norge uten å erklære krig er det å skape splid og mistillit noe av det som virkelig ville rokke ved den norske modellen.

Vårt åpne og tillitsbaserte samfunn kan utnyttes av de som vil oss vondt. Falske nyheter, økning i kriminalitet og voldsbruk, politikerforakt og alt som leder til usikkerhet i befolkningen vil degradere den tilliten som kjennetegner vårt samfunn. Et landsdekkende Heimevern med lokalkunnskap, sivil kompetanse og militær trening utgjør et betydelig hinder for påvirkningsoperasjoner og forsøk på å skape en slik mistillit. Heimevernet er forberedt på å sikre infrastruktur, avkrefte eller bekrefte informasjon, patruljere nærområder og rett og slett bidra til sikkerhet og trygghet og dermed også til at tilliten blir bevart hvis det kreves. Hvis statlige aktører utfordrer Norge gjennom å bruke virkemidler der grensene mellom fred, krise og krig blir uklare, har Heimevernet sin største styrke. Heimevernet er en fleksibel beredskapsorganisasjon som er klar til å støtte der behovet oppstår. Effektiv lokal beredskap – overalt alltid.

Forsvaret har endret seg betydelig over flere tiår. Ny teknologi, økt profesjonalisering og vektlegging av kvalitet har vært drivere i denne utviklingen. Forsvaret har, og vil snart få, kapabiliteter som er noe av det beste NATO disponerer. F-35, nye undervannsbåter og en mekanisert brigade i en NATO-allianse har en avskrekkende effekt. Den avskrekkende effekten blir forsterket av at Norge har et Heimevern og et landsråd som utgjør et nettverk av nasjonal motstandskraft hvis Norge igjen skulle bli truet. Ved en mobilisering av hele det nettverket Heimevernet og organisasjonene i landsrådet utgjør, vil Norge bli “ei hengemyr” av forsvarsvilje enhver okkupant burde holdt seg langt unna.

Heimevernet og organisasjonene som utgjør rådsstrukturen i Heimevernet sikrer at enhver som ønsker å utfordre norsk suverenitet ikke bare møter Forsvaret, men faktisk hele Norge. Verneplikten er helt sentral i denne forsvarsviljen. Verneplikten knytter Norges militærmakt, vårt sivilsamfunn og våre makthavere sammen i en treenighet som gjør oss som nasjon sterk hvis farer truer. Verneplikten sikrer at mange norske unge kvinner og menn er trent i maktanvendelse og har forståelse for beredskap, samtidig som de er en del av oss alle. For å sikre at Norge fortsatt er best mulig rustet mot det uforutsette, burde enda flere av våre unge kvinner og menn avtjene en form for førstegangstjeneste. Det vil gjøre samfunnet Steinbeck beskrev enda bedre rustet til motstand.

Fred og frihet skal vi ikke ta for gitt. Norge som nasjon er avhengig av at hele befolkningen mobiliserer hvis det kreves. Med verneplikten i bunn, et landsdekkende Heimevern med landsrådet i ryggen og et balansert forsvar har vi, sammen med våre allierte, et svært godt utgangspunkt for å forsvare alt vi har og alt vi er. Det er ikke forsvaret alene som skal forsvare Norge, det er det norske folk som skal forsvare landet vårt. Aldri mer 9. april.

Kronikken ble først publisert i Nordlys, 08.04.19, og er ett av flere bidrag i en serie kronikker om sikkerhet som UTSYN har i samarbeid med Nordlys. 

Kategori: ,