Arbeidsledighet og samfunnssikkerhet

Regjeringen arbeider for å styrke samfunnets evne til å forebygge kriser og håndtere alvorlige hendelser gjennom et helhetlig arbeid med samfunnssikkerhet. Hvorfor er ikke konsekvenser av arbeidsledighet da inkludert i samfunnssikkerhetsmeldingen?

Av: Richard Utne, fagprofil i UTSYN

Den nye samfunnssikkerhetsmeldingen «Samfunnssikkerhet i en usikker verden» presenterer regjeringens politikk på samfunnssikkerhetsfeltet de neste fire årene. Samfunnssikkerhet handler om vår kollektive evne til å verne oss mot og håndtere hendelser som truer sentrale samfunnsinstitusjoner, vår felles sikkerhet eller den enkeltes trygghetsfølelse. Det er ikke tilfeldig at samfunnssikkerhetsmeldingen ble presentert sammen med den nye langtidsplanen for forsvarssektoren «Evne til forsvar – vilje til beredskap». I et nytt og sammensatt trusselbilde, går nemlig samfunnssikkerhet og statssikkerhet hånd i hånd.

Forebyggende arbeid

I samfunnssikkerhetsmeldingen vil regjeringen prioritere forebyggende arbeid mot uønskede hendelser. Særlig rettes oppmerksomheten mot syv områder: 1) Covid-19 pandemien, 2) sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret, 3) forebyggende nasjonal sikkerhet, 4) digital sikkerhet, 5) sammensatte trusler, 6) forebygging og beredskap lokalt og regionalt, 7) forebygging, beredskap og redningstjeneste i våre nordlige havområder.

Det er samfunnsøkonomisk smart å forebygge. Et munnhell sier at hvis du synes sikkerhet er dyrt, prøv en ulykke. Derfor handler forebygging om å kjenne til sårbarheter og forhindre at uønskede hendelser kan ramme oss, helst før de oppstår. Dette er utfordrende fordi når samfunnet har rask teknologisk utvikling, påvirker dette også sosial medvirkning. Dermed oppstår sårbarheter på tvers av ansvarsområder som tradisjonelt ikke har vært inkludert i samfunnssikkerhetsarbeidet.

Sårbarhet forteller i hvilken grad et system evner å motstå og gjenoppta sin normale funksjon dersom noe uønsket skjer. Sårbarhet nevnes hele 96 ganger i samfunnssikkerhetsmeldingen. Arbeidsledighet nevnes derimot bare to ganger, men ikke sammen med sårbarhet. Det til tross for at kostnaden som følge av arbeidsledighet både for individet og samfunnet er svært høy.

Negative konsekvenser

Blant kjente konsekvenser av arbeidsledighet, er høyere forbruk av helsetjenester og utenforskap. Mindre åpenbare konsekvenser, er at det å stå utenfor samfunnet påvirker mellommenneskelig tillit og tilliten til myndighetene negativt. Ny forskning viser at innbyggerne i Norge har stor tillit til politikere og politiske institusjoner sammenlignet med andre land, men tilliten har gått ned de siste årene. Politisk tillit er også til en viss grad skjevt sosialt fordelt.

Arbeidsledige og de som mottar trygdeytelser har systematisk lavere tillit til politikere enn resten av befolkningen. De som ikke stemmer ved valg, har også lavere tillit til lokaldemokratiet enn de som stemmer ved valg. Samfunnssikkerhet handler derfor også om å forebygge konsekvenser av arbeidsledighet.

Smittevernstiltak

Samtidig som den sikkerhetspolitiske situasjonen har endret seg, står Norge og andre vestlige land nå overfor en historisk høy arbeidsledighet. Smittevernstiltak har ført til betydelig inngripen i innbyggernes liv og handlefrihet, unntakstilstand og endringer i politikkens parlamentariske regler, og en dramatisk nedgang i økonomien.

Ifølge en rapport fra Longitude for Intrum, er halvparten av Europas befolkning negativt økonomisk påvirket som følge av pandemien, selv om EU har en rekordstor kompensasjonspakke. Milliardene som pøses inn som kompensasjon for å normalisere samfunnet er alene ikke nok for å redusere utrygghet.

At politisk tillit er sårbart for påvirkning, lar seg ikke forklare av én enkeltfaktor. Kompensasjoner til tross, høy arbeidsledighet og økonomiske forskjeller er motsetningsforhold som øker sannsynligheten for ustabilitet og konflikt. Arbeidsledighet fører ikke bare til utenforskap i sin tradisjonelle form, men også digitalt. Sosial medvirkning og tilgang til offentlig informasjon skjer nemlig i økende grad i det digitale domenet. For eksempel er det begrenset hvor mange betalingsmurer en arbeidsledig på trygd kan betale for. Alternativet er å lese nyheter på sosiale medier, hvor det er vanskelig å kontrollere hva som er sant eller ikke.

Politisk tillit

Sosiale medier kan være et effektivt verktøy for å påvirke politisk tillit. Gjennom sanntidsspredning av informasjon kan skjult påvirkning nå ut til svært mange, som spesielt i vestlige samfunn, har mulighet til å påvirke politiske beslutninger. Under kommunevalget i Kristiansand i 2019 påvirket Facebook-siden Sørlandsnyhetene valget til fordel for nasjonalistpartiet Demokratene. Via Facebook bidro Sørlandsnyhetene til polarisering ved å skape en oppfatning om at «fiffen» i byen ikke ville prioritere sårbare grupper, men heller bruke offentlige midler på prosjekter som gagnet dem selv. Offentlige investeringsprosjekter ble bevisst brukt som forsterkende virkemidler for å markere avstand til det etablerte politiske landskapet i kommunen.

Eksempelet Sørlandsnyhetene viser hvordan sosiale medier bevisst kan bidra til å påvirke og forsterke oppfatninger om at det finnes et «oss» og «dem». Sørlandsnyhetene kritiserte det sittende kommunestyrets program for offentlige investeringer i blant annet et kunstmuseum og et bompengefinansiert veiprosjekt. I stedet støttet nyhetskanalen Demokratenes program for satsing på fattige barn og gamle, fjerning av bompengeavgift, redusere avgift på drivstoff, alkohol og tobakk, og avvikling av u-hjelp. Påvirkning i dette tilfellet handler om å skape polarisering og forsterke et budskap tilpasset Facebook-gruppens medlemspreferanser.

Sammensatte trusler

Slike påvirkningskampanjer er et eksempel på det regjeringen mener med sammensatte trusler. Sammensatte trusler er ikke-militære virkemidler som er kostnadseffektive for å oppnå strategiske fordeler. Andre stater kan bruke sosiale medier bevisst for å spre desinformasjon. Et eksempel er å skape en oppfatning av at regjeringen gir fordeler til de som allerede har mye, og at de ikke gjør nok for å sikre norske arbeidsplasser. Stemmene ved neste valg kan da for eksempel gå til et parti som ønsker å satse på andre saker enn å øke forsvarsbudsjettet. Dette kan være en politisk målsetning for en annen stat, og det kan skje i et kommunevalg eller et stortingsvalg.

I et nytt og sammensatt trusselbilde går samfunnssikkerhet og statssikkerhet hånd i hånd. Når trussel- og sårbarhetsbildet endrer seg i takt med samfunnets teknologiske utvikling, må samfunnssikkerhetsmeldingen ikke glemme at høy arbeidsledighet er én av flere faktorer som gjør oss sårbare. Ikke bare for påvirkningsoperasjoner, men også vår vilje til beredskap og evne til forsvar.

Kronikken ble først publisert i Forsvarets forum, 18. desember 2020.