Cyberforsvaret:
Forsvarets lim og digitale rustning

Cybertrusselen er den største trusselen mot nasjonen Norge i 2019, ifølge både PST og Etterretningstjenesten. Likevel blir Cyberforsvaret knapt nevnt i den offentlige forsvarsdebatten. Hvorfor ikke?

Det er Cyberforsvaret som beskytter Forsvaret mot digitale angrep. Og det er Cyberforsvaret som er «limet» som gjør at Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret kan samhandle.

Cyberforsvaret ble opprettet som en egen enhet i 2012 og ansvaret er todelt: De er ansvarlig for å beskytte Forsvarets IKT-systemer mot digitale trusler fra et bredt spekter militære og sivile aktører. Og sørge for god informasjonsflyt og et godt situasjonsbilde og -forståelse innad i Forsvaret, slik at Hæren, Luftforsvaret og Sjøforsvaret har tilgang på samme informasjon og kan samhandle på tvers av grenene.

Likevel blir det knapt omtalt i norske medier, som hovedsakelig har fokusert på biler, båter, fly og baser.

Kommunikasjonssjef Knut Grandhagen i Cyberforsvaret har ikke noe fasitsvar på hvorfor, men antar Cyberforsvaret kan virke lite konkret.

– I Cyberforsvaret er tid irrelevant. Geografi er irrelevant. Cyberangrep skjer raskere enn lysets hastighet og derfor er forebygging og aksjoner svært krevende å håndtere, og det er utfordrende for mange å forholde seg til disse nye utfordringene, sier han til High North News.

Grandhagen tror også det er en del begrepsmisforståelser ute og går. Mange bruker cyberforsvar som begrep kan omhandle både på den samlede innsatsen til politiet, Nasjonalt Cybersikkerhetssenter, E-tjenesten og Cyberforsvaret. Mens Cyberforsvaret, den militære organisasjonen, har et ansvarsområde som isolerer seg til å beskytte Forsvaret.

– Men, i den moderne verden, strekker avhengigheten av et godt cyberforsvar seg langt ut over Forsvaret. Og vårt ansvar utvides fra 2021 til å inkludere hele Forsvarssektoren, ikke bare Forsvaret som i dag, sier han.

Richard Utne, som er en av fagprofilene til UTSYN, forum for utenriks og sikkerhet, mener begrepsbruk og – forståelse er av avgjørende betydning.

– Jeg har tidligere dokumentert at blant aktørene som samvirker i samfunnssikkerhet i Norge er det generelt en manglende omforent begrepsavklaring på forståelsen av begrepet «risiko». Effekten av dette kan i ytterste konsekvens bli en systemisk kollaps, og denne trusselen er ytterst reell etter hvert som ny teknologi øker gjensidig avhengighet, sier han og viser til Stortingsmelding 10 (Risiko i et trygt samfunn) der det står:

«Begrepsbruk og begrepsforståelse kan ha stor betydning i arbeidet med samfunnssikkerheten, og er viktig for en presis og god faglig debatt innenfor samfunnssikkerhetsfeltet. Hvis ulike etater og aktører har ulik forståelse av begreper kan det føre til misforståelser, svekket samhandling og i siste instans påvirke vår evne til å håndtere hendelser.»

Richard Utne har sammen med Birgitte Førsund skrevet et fagnotat om påvirkningsoperasjoner som kan leses her.

Heller ikke blant beslutningstakerne på Stortinget, er Cyberforsvaret noe som debatteres eller fokuseres særlig på. I alle fall ikke i det offentlige rom.

Under debatten «Sikkerhetspolitisk balansekunst«, som ble avholdt i Bodø mandag 28. oktober, ble stortingspolitikerne Hårek Elvenes (H) og Eirik Sivertsen (Ap), samt Per-Gunnar Skotåm (R) utfordret av Per Gøran Wilhelmsen, sjefssersjant i Cyberforsvaret, på hvorfor ingen av dem i det hele tatt nevnte cybertrusselen i en sikkerhetspolitisk debatt.

Hele debatten i Bodø om sikkerhetspolitikk kan ses her.

Dette er et utdrag fra en lengre artikkel om Cyberforsvaret av Siri Gulliksen Tømmerbakke i High North News. Hele artikkelen kan leses her.