«Disse 600 milliardene er et minimum»

Langtidsplanen for Forsvaret styrker Norges suverenitetshevdelse og sikrer kontroll av landets kyst. Men akutt personellmangel kan skape utfordringer for regjeringens oppbygging, påpeker UTSYNs fagprofiler.

Norge står i en alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Og det blir derfor satt av 600 milliarder ekstra kroner til forsvar av Norge over de neste 12 årene.

Det var budskapet statsminister Jonas Gahr Støre presenterte da han la fram regjeringens forslag til ny langtidsplan for Forsvaret.

Alle forsvarsgrenene skal styrkes, med flere folk og nye kapasiteter. I framtiden skal det jobbe flere mennesker enn i dag. 4.600 flere unge må også gjennomføre førstegangstjenesten, en økning på rundt 50 prosent fra i dag.

– Å sikre trygghet for folk i Norge er regjeringens mest grunnleggende oppgave. Vi trenger et forsvar som er tilpasset dagens situasjon og trusselbilde. Denne planen er et historisk løft for Forsvaret, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen vil samlet sett bruke 1624 milliarder kroner på forsvaret av Norge de neste tolv årene, fram til 2036. Da vil forsvarsbudsjettet være nesten dobbelt så stort som det er i dag, målt i reell kroneverdi.

Sjøforsvaret får betydelig styrking. Det skal bli kjøpt inn minimum fem nye fregatter med anti-ubåt helikoptre, minimum fem ubåter og en standardisert fartøysklasse med inntil ti store og atten mindre fartøy. Luftvern skal styrkes og Norge går nå til innkjøp av langtrekkende luftvern.

Hæren får to nye brigader, en i Finnmark og en i Sør-Norge. Heimevernet økes til 45.000 soldater, et stykke unna de drøyt 80.000 som var i HV på starten av 1990-tallet, men like fullt en økning på 5.000 fra i dag.

Arne Morten Grønningsæter er pensjonert flaggkommandør med 40 år bak seg i marinen. Han har tjenestegjort både på fregatter og MTB-er. Fem år var han utstasjonert i den amerikanske andreflåten, som er ansvarlig for operasjoner på østkysten og Nord-Atlanteren.

– Jeg er opptatt av at den strukturen vi legger opp til i Forsvaret må være nøye samordnet med Vestens oppdemmingspolitikk. Og at vi da har kapasiteter som er egnet til framskutt etterretning og overvåkning, slik at vi klarer å fange opp alt som kommer ut fra Kola-halvøya, sier Grønningsæter.

Han er fornøyd med at langtidsplanen legger stor vekt på det sjømilitære domenet. At Norge tidligere har avviklet sitt kystforsvar karakteriserer han som en stor tragedie. – Er det én ting ingen andre allierte kan, så er det kystforsvar. At vi klarer å forsvare vår egen kyst, er det eneste de forventer av oss. Dette handler ikke minst om at vi skal være i stand til å ta imot allierte styrker, sier Grønningsæter.

Erlend Frithjof Hagenes ved Nord universitet er sjef for Øvelse Nord, som i fjor samlet over 80 foredragsholdere og 3000 tilhørere til en tredagers beredskapsøvelse i Bodø. Hagenes er i likhet med Grønningsæter fornøyd med at sjøforsvaret får en betydelig styrking i regjeringens langtidsplan. Han påpeker at dette ikke bare handler om militære sjøkapasiteter, men om norsk suverenitetshevdelse i nordområdene.

– Sånn cirka 100 år etter at Svalbard-traktaten ble inngått, og i en tid der traktaten er under press, er det viktigere enn noensinne at Norge ikke bare en synlige, men også at vi er operative i nordområdene, sier Hagenes.

Hagenes mener det generelle ambisjonsnivået til Forsvaret må opp. Natos to-prosentmål er et minimum, ikke et tak. De 600 milliardene som Forsvaret tildeles over de neste 12 årene, er en minimums-konfigurasjon, mener Hagenes, som nå sier det er på tide å starte å lytte til forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

– Politikerne og deler av forsvarsstaben har de siste årene brukt enhver anledning til å sable ned forsvarssjefen, selv når han legger fram de rimeligste alternativene til økt satsing på Forsvaret. Selv når Kristoffersen snakker med lav innestemme, blir han hysjet ned. Det er viktig at Kristoffersen blir hørt på nå på en annen måte enn tidligere. Disse 600 milliardene er et minimum av hva som trengs, sier Hagenes.

Selv om hæren får tilført to nye brigader fra dagens ene, er ikke Hagenes veldig imponert over satsingen på de grønne soldatene. Krigen i Ukraina har vist at landmakten er sentralt selv i moderne krigføring.

– Andre land tenker på bakkestyrker når de bygger sine forsvar. Det tar Norge litt lett på. Det ser ikke ut til at HV er høyt nok prioritert. Vi vil trenge et modernisert HV for å stå imot den typen krigføring, sier Hagenes.

Grønningsæter er enig i at den norske landmakten er for svak, og at en styrking av Hæren er på sin plass. Men også luftvern, gjerne på fregatter, er helt avgjørende for oppbyggingen av Forsvaret.

Da han arbeidet i Forsvaret, var Grønningsæter med på å utarbeide såkalte anti-trusselanalyser av det russiske sjøforsvaret. Norge og Nato har lenge vært klar over de problemene de russiske maritime styrkene har slitt med, som lavt motivert mannskap, dårlig utstyr og dårlige kommandolinjer. Vestlige etterretningstjenester mener at inntil en tredel av Russlands svartehavsflåte er satt ut av spill i ukrainske angrep og sabotasjeaksjoner.

Grønningsæter sier at noe av det mest overraskende han har opplevd i Ukraina-krigen er den mangelfulle logistikken, etterretningen og den manglende evnen de maritime styrkene har hatt til å støtte landoperasjonene.

– Russland har rett og slett en forferdelig marinetradisjon, sier Grønningsæter.

Regjeringen ønsker at det skal jobbe langt flere mennesker i Forsvaret i framtiden. Arne O. Holm, redaktør i High North News og en ekspert på arktisk sikkerhetspolitikk, påpeker at det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft i Nord-Norge i dag, en region der Forsvaret skal øke antall mennesker betraktelig.

– Da risikerer vi at vi øker antall mennesker som pendler. Man får ikke flere soft shields i Øst-Finnmark på denne måten. Forsvaret konkurrerer med barnehager, skoler og helsevesenet om de samme menneskene. Det er i dag så stor konkurranse om arbeidskraften at dette blir en kjempeutfordring, sier Holm.

Gunhild Gjørv, professor i sikkerhetsstudier ved Universitetet i Tromsø, mener den store satsingen på sjøforsvaret er forventet og forståelig.

– Norge har en lang kyst som er veldig viktig for Nato i nord. At dette forsterkes, er forståelig og absolutt viktig. Men 8,8 prosent av Norges befolkning bor i nord. Dette er langt mer enn andelen i Sverige og Finland. Sivilbefolkningen har en viktig rolle å spille når det er snakk om å bygge robuste samfunn og i totalforsvarskonseptet, påpeker Gjørv.

En militær opptrapping kan derfor ikke skje uten at også sivil infrastruktur, som veier og jernbaner, også rustes opp.

– Vi har elendige veier i nord. Vi har fremdeles ikke noen jernbane lenger enn til Bodø, om en ser bort fra Ofotbanen i Narvik. Jeg ber ikke om at vi bygger et turisttog til Kirkenes. Men jernbanen er viktig både for sivil og militær aktivitet, sier Gjørv.

Hagenes ved Nord universitet mener oppgraderinger av Ofotbanen er så viktig i et beredskapshensyn at Natos infrastruktur-fond må kobles inn, dersom ikke Norge klarer å levere. Han påpeker at Ofotbanen, som knytter Narvik havn til jernmalmgruvene i Kiruna, er en helt kritisk infrastruktur-åre øst-vest.

– Vi hadde 11 uker linjebrudd på denne strekningen i vinter. En slik hendelse vil være helt fatal i en krise og krigssituasjon. Det handler om forsyninger som skal gå mot øst og evakueringer som skal gå vestover, sier Hagenes.

Norge har satt av midler for å bygge flere krysningsspor på den enkeltsporete jernbanestrekningen. Men Hagenes vil ha dobbeltspor, noe som har vært diskutert i 30 år.

– Flere krysningsspor på Ofotbanen er ikke tilstrekkelig nok i en krigssituasjon. Her må bruken av Natos infrastrukturmidler effektueres dersom ikke Norge klarer dette alene. Men dette er ikke bare et norsk ansvar. Sverige har også et ansvar og heller ikke der er det gjort noe bindende vedtak om utbedringer, sier Hagenes.

For ytterligere kommentarer, kontakt UTSYNs fagprofiler:

Professor ved UiT, Gunhild Gjørv: 948 42 610
Redaktør i High North News, Arne O. Holm: 905 29 472
Sjef Øvelse Nord, Nord universitet, Erlend Hagenes: 976 30 051
Pensjonert flaggkommandør, Arne Morten Grønningsæter: 916 23 407