Den Europeiske Union (EU) publiserte i 2016 en integrert strategi i Arktis for EUs medlemsland.
Siden da har strategien blitt supplert med en rekke resolusjoner, konklusjoner og meninger («opinion»), ifølge EUs arktiske nettsider. I 2016-strategien har EU strategiske interesser i å spille en nøkkelrolle i Arktis. EU er indirekte representert i Arktisk råd gjennom sine tre arktiske medlemsland Danmark, Finland og Sverige, samt de fem EU-medlemslandene med observatørstatus Frankrike, Tyskland, Polen, Nederland og Spania. EUs søknad om observatørstatus i 2013 er utsatt inntil videre.
EUs 2016-strategi fremhever tre hovedfelt for EUs arbeid i Arktis. Det første er klimaendringer og bevaringen av det arktiske miljøet. Ifølge strategien har sjøisen på sommerstid minket med 40 prosent siden 1979. Økende temperaturer medfører utfordringer for både lokalbefolkningen og naturen. Smeltende permafrost betyr at tidligere bunnsolid jord kan begynne å forflytte seg, som igjen potensielt kan skade naturhabitater og infrastruktur til hundrevis av milliarder euro. Videre kan smeltende permafrost medføre utslipp av svært store mengder CO2 og metangass. For å imøtekomme utfordringene skal EU bidra til Arktis-relatert forskning med finansiell støtte og vitenskapelig samarbeid.
Det andre hovedfeltet er bærekraftig utvikling i og rundt Arktis. Den europeiske delen av Arktis består av tynt befolkede områder og dårlig infrastruktur. Samtidig er Arktis rikt på naturressurser som mineraler, fisk, olje og naturgass. EU ønsker å bidra til å utnytte dette potensialet på en bærekraftig måte. Dette innebærer utviklingen av innovativ grønn teknologi og effektiv tilgang for arktiske bedrifter til EUs frie marked. Videre ønsker EU å etablere transportnettverk mellom Finland, Sverige og Norge for å bidra til økonomisk vekst gjennom å knytte sammen EU og Nordishavet.
Det tredje hovedfeltet er internasjonalt samarbeid om arktiske spørsmål. Arktis har fått økt internasjonal oppmerksomhet de siste årene. EU har sterke interesser i at Arktis forblir et område hvor konstruktivt internasjonalt samarbeid brukes til å løse vanskelige problemstillinger. Et viktig samarbeidsfelt er forskning, som igjen kan brukes som en «katalysator» for videre fredfullt samarbeid. Videre fremhever EU viktigheten av internasjonale institusjoner, som FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), for å løse uenigheter til sjøs, og Arktisk råds rolle som det fremste forumet for internasjonalt samarbeid i Arktis. Til slutt ønsker EU å samarbeide bilateralt med «arktiske partnere» som Canada, Russland og USA, samt andre stater med interesse for Arktis, som Kina og India.
EU er forøvrig i gang med å oppdatere sin arktiske strategi.
Hele EUs arktiske strategi kan leses her.
Av: Knut Joachim Tanderø Berglyd