Tre av fire norske ungdommer er på TikTok. Hva kan det bety for norsk demokrati?

Hedda Langemyr

Den kinesiskeide appen TikTok etablerte seg i det vestlige markedet i 2017. Appen ble raskt svært populær − og avhengighetsskapende. Populariteten er bygget på deling av korte og gjerne uskyldige videoer som brukerne lager selv, for eksempel dansevideoer, i kombinasjon med at feeden gir deg stadig mer av det du liker best. Over én milliard bruker appen regelmessig.

De siste årene har det kommet anklager om at den kinesiske appen ikke er så uskyldig som mange brukere tror. Det har for eksempel vært påstander om at den sensurer innhold om demokratiprotester i Hongkong og menneskerettighetssituasjonen i Kina, som begge stiller Kina i et dårlig lys.

Det blir også knyttet stor usikkerhet til om vestlig persondata kan havne i kinesiske myndigheters hender. Appen kan for eksempel få vite hvor du er og når du bruker telefonen, og den kan få tilgang til mikrofon og kamera. For litt siden ble det avslørt at TikTok har brukt brukerdata til å spionere på flere journalister for å avdekke informasjonslekkasje blant TikToks ansatte. Dette er blant de tingene har ført til økt press på TikTok internasjonalt.

TikTok er en app som har havnet midt i den strategiske rivaliseringen om global innflytelse mellom USA og Kina. Den kinesiske støtten til Russland det siste året har også bidratt til økt mistenkeliggjøring rundt hvordan appen kan benyttes i sikkerhets- og påvirkningsøyemed.

En av de mest illustrerende sakene var TikToks håndtering av Russland etter invasjonen av Ukraina 24. februar i fjor. De første dagene etter angrepet så flere på appen med optimisme. Kunne TikTok nå ut til unge russere med alternativ informasjon til den de får servert fra Kreml?

De første dagene virket det slik. Mesteparten av innholdet var mot Russlands krigføring og tagger som «nei til krig» trendet på TikTok i Russland.

Den 6. mars 2022 annonserte imidlertid TikTok at de hadde blokkert russiske brukere fra å laste opp nytt innhold på plattformen. Dette ble gjort som et svar på de nye strenge informasjonsreglene i Russland etter 24. februar.

Det som i praksis oppsto da var, ifølge Tracking Exposed, et ekkokammer med prorussisk innhold. Innhold som var kritisk til den russiske krigføringen i Ukraina gikk fra stor dominans til total marginalisering nærmest over natten. Russiske brukere sto igjen med en plattform med prorussisk innhold uten muligheter til å kunne laste opp videoer med andre narrativer. TikTok gikk fra å være en av de få kanalene som kunne nyansere bildet i Russland – til å bli en ren propagandamaskin for Putin.

EU-kommisjonen og EU-parlamentet, USA, Canada og Nederland er blant de som har forbudt bruk av TikTok på enheter som eies og administreres av det offentlige. Det går mot forbud også i Storbritannia. I den norske offentligheten har oppmerksomheten vært økende, ikke minst i sammenheng med spørsmål om justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehls (Sp) bruk av plattformen på statsrådens tjenestetelefon. Tilsvarende spørsmål har blitt stilt til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) og fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) som begge hadde installert TikTok på sine telefoner.

For noen dager siden ble det kjent at Green Mountain bygger et stort datasenter på Hamar som TikTok skal benytte seg av. Justis- og beredskapsdepartementet var ikke informert om etableringen. Nå vet de det. De vet også at i den årlige trusselvurderingen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et eget kapittel viet til fordekte investeringer og oppkjøp. Der står det at NSM det siste året har behandlet flere saker hvor Kina er involvert. I vurderingen heter det blant annet at «Flere stater investerer i og kjøper opp norske virksomheter, for blant annet å få innsikt i sensitiv informasjon og teknologi av strategisk betydning».

Kommunal- og distriktsdepartementet jobber derfor for tiden med en revisjon og presisering av Ekom-loven. Planen er å styrke den nasjonale kontrollen over datasentrene i Norge. Det er riktig vei å gå. Men champagnen spratt på Hamar i god tid før en eventuell lovendring trer i kraft.

Diskusjonene rundt TikTok har mange lag. Det handler om informasjonskrig og geopolitisk maktkamp, og dermed om potensialet for kinesisk spionasje gjennom blant annet vår egen ukritiske bruk av applikasjonen.

Men det handler også om demokrati og ytringsfrihet. Plattformen er den foretrukne plattformen for unge. Nesten alle bruker den. Ifølge Medietilsynets tall viser at tre av fire – 73 prosent – av ungdommer mellom 9 og 18 år er på TikTok. Seks av ti i gruppen 18–29 år oppgir at de bruker TikTok daglig. Mot slutten av 2022 hadde 1,2 millioner nordmenn en bruker der. Ett betimelig spørsmål er derfor om TikTok kan bli et potent verktøy for å drive politisk påvirkning rettet mot spesielt barn og unge?

Sikkerhetsministeren i Storbritannia, Tom Tugendhat, advarte i desember om at TikTok har stort potensial til å påvirke britiske førstegangsvelgere ved neste valg. Rundt 1 av 3 britiske ungdommer oppgir at de bruker sosiale medier for å holde seg oppdatert på nyheter, herunder TikTok.

At TikTok påvirker også i Norge er det ingen tvil om. NRK gjennomførte i desember et eksperiment hvor de opprettet en bruker basert på profilen til 14 år gamle Samuel. Han er opptatt av trening og ønsker seg en slankere og sterkere kropp. Når «Samuel» begynte å «swipe» får han først opp vanlige videoer; en gås, litt mat og Sandra Lyng på joggetur. På dag to har hans For You Page (FYP) forandret seg, nå handlet halvparten av videoene om muskler og kropp. På dag tre var 90 prosent av innholdet han fikk opp i sin feed relatert til dette.

Hva skjer om man som første- eller andregangsvelger faller ned i et lignende kaninhull med politisk innhold?

Dette er politiske saker som i stor grad berører oss som individer og på lokalt og regionalt nivå i politikken. I september er det kommune- og fylkestingsvalg i Norge. Tidligere har det vært lite fokus på digital sikkerhet og fremmed påvirkning i disse valgkampene. Det bør intensiveres nå.

Denne saken ble først publisert i Dagsavisen 14.03.2023

Kategori: