NATO må løfte blikket og se på sikkerhetsutfordringene i Nord-Europa i et samlet strategisk bilde.
I dag begynner første del av feltøvelsen til «Trident Juncture 2018». Dette er den største NATO-øvelsen på norsk jord siden 1984. Øvelsen inkluderer alle alliansens medlemmer, i tillegg til Sverige og Finland. Forflytnings- og transportfasen av øvelsen har pågått siden august, og nå går den inn i stridsfasen hvor store styrker til lands, sjøs, i luften og i cyberspace vil spille mot hverandre.
Formålet med øvelsen for NATO er å demonstrere evne til kollektivt forsvar og avskrekkelse, og trene på store operasjoner med bakgrunn i en såkalt artikkel 5-situasjon. Dette er et scenario hvor alliansen kommer et medlem til unnsetning etter et militærangrep fra en motpart. Det ligger i kortene at motstanderen man ser for seg er Russland. Noe av bakgrunnen for dette er det forverrede sikkerhetspolitiske forholdet mellom NATO og Russland, særlig som følge av Ukraina-krisen i 2014.
En nøkkelutfordring for NATO er Russlands økte ferdigheter innen det som kalles «nektelsesevner». Det vil si militære midler som truer en motpart sin evne til å komme seg inn i et geografisk område og å yte effektiv motstand når man er ankommet. Russlands moderne missiler spiller en viktig rolle i slike evner, ettersom de er blitt mer presise og kan nå mål over lange avstander. Dette gjør at Russland i større grad enn før kan true NATO-styrkers tilgang til ulike områder.
Nektelsesevner gjør det mer kostbart for NATO å komme et medlem til unnsetning, og kan dermed så tvil om den politiske viljen blant alliansens medlemmer til å leve opp til sine forpliktelser. Dette svekker alliansens forsvars- og avskrekkelsesevner. Utviklingen er problematisk for land som Norge og de baltiske statene, ettersom de er avhengig av å motta støtte fra NATO i en krisesituasjon.
I Norges nærområder vekker spesielt Russlands evne til å utføre nektelsesoperasjoner i maritime områder som Nord-Atlanteren, Østersjøen og Nordområdene stor bekymring. NATO har så langt hovedsakelig fokusert på den enkelte region hver for seg, og hatt en noe improvisert fremgangsmåtetil disse.
Les mer om hva Eirik Torsvoll skriver om Nord-Atlanteren, Østersjøen og Nordområdene i Dagsavisen, publisert 25.10.18.