Kinas arktiske strategi

Kina publiserte januar 2018 sin første offisielle arktiske strategi. I strategien definerer Kina seg selv som «nær-arktisk stat».

De viktigste målene for Kinas deltakelse i Arktis defineres som «å forstå, beskytte og delta i styringen av Arktis, med det mål å beskytte fellesinteressene til alle landene og det internasjonale samfunnet i Arktis, og å fremme bærekraftig utvikling i Arktis».

Kina ser økonomiske muligheter i Arktis og planlegger et større infrastrukturprosjekt – en «Polar Silkevei». Planen er å utvikle handelsruter til sjøs i takt med den smeltende havisen, som vil kutte den fysiske distansen mellom kinesiske storbyer som Shanghai og tyske handelshavner med cirka 4 600 kilometer. Som et resultat vil det ta 20 dager mindre å frakte varer fra Kina til Europa gjennom nordøstpassasjen sammenlignet med ruten via Suez-kanalen (totalt 48 dager), ifølge BBC. Kina utvikler også nye isbrytere for å fremskynde prosessen.

Kinas arktiske strategi fremhever at Kina skal respektere de arktiske statenes rettigheter til olje, gass og mineraler i området. Samtidig oppfordrer Kina de arktiske statene til å samarbeide om å utnytte naturressursene i Arktis på en miljøvennlig måte. Rundt 30 prosent av verdens uoppdagede naturgass og 13 prosent av den uoppdagede oljen skal befinne seg i Arktis, ifølge USAs Geological Survey.

Kinas ønske om å investere større summer i flere arktiske land har blitt møtt med varierende respons. Kina har investert milliarder i russiske energiprosjekter under permafrosten på Jamalhalvøya, og har gått sammen med russiske Gazprom om letingen etter gass i russisk sjøterritorium. I 2013 inngikk Kina en frihandelsavtale med Island. Samtidig har kinesiske forsøk på investeringer på Grønland blitt slått ned av danske myndigheter, og det forverrede diplomatiske forholdet mellom Kina og Sverige har lagt en demper på et kinesisk tilbud om å bygge en havn for Sverige.

Kina har siden 2013 hatt permanent observatørstatus i Arktisk råd. Arktisk råd er det ledende mellomstatlige forumet for samarbeid i Arktis, hvor Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA også er medlemmer. I tillegg består Arktisk råd av en rekke organisasjoner som representerer ulike urbefolkningsgrupper i Arktis, ulike arbeidsgrupper med fokus på klima og miljø, samt andre organisasjoner og land med observatørstatus.

Kinas engasjement i arktiske strøk strekker seg tilbake til 1925 da Kina underskrev Svalbardtraktaten. I 1996 ble Kina medlem av den Internasjonale arktiske forskningskomiteen, og åpnet i 2003 forskningsstasjonen Yellow River Station i Ny-Ålesund på Svalbard. Ifølge Kinas polare forskningsinstitutt forskes det på nordlys og mikrober i isen.

Hele Kinas arktiske strategi kan leses her.

Av: Knut Joachim Tanderø Berglyd