Kommentar til de åpne trusselvurderingene

Vi trenger en bedre og mer balansert dekning av sikkerhetspolitikken fremover dersom vi skal skolere det nye førstelinjeforsvaret, som i bunn og grunn er oss alle.

Av: Hedda Langemyr

I dag ble årets trusselvurderinger lagt frem fra henholdsvis E-tjenesten, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste.

For å begynne med det som var bra:

1. Det var positivt at Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet gikk sammen om presentasjonene, det reflekterer behovet for mer tverrsektorielt samarbeid som følge av at skillet mellom nasjonale og internasjonale trusler, sivile og militære, samt stats- og samfunnssikkerhet brytes ned.
2. Veldig bra at etterretning, påvirkning og trusler i det digitale rom har blitt viet så mye oppmerksomhet i rapportene. Dette har tett sammenheng med stormaktsrivaliseringen, og blir også forsterket av pandemien og at det er valgår i år.
3. At regjeringen i så stor grad vektlegger viktigheten av et opplyst og kunnskapsbasert ordskifte som forutsetning for en fungerende sikkerhetspolitikk.

Det var også ting jeg savnet eller skulle sett løst på en annen måte:

1. Når etatene er så tydelige på at mange av skillene mellom stats- og samfunnssikkerhet viskes ut, bekymrer det meg litt at fokuset ser ut til å utelukkende omhandle institusjoner og strukturer. Sivilsamfunnet ble ikke nevnt med ett ord under pressekonferansen, til tross for at alle stemmeberettigede i landet potensielt kan utsettes for forsøk på desinformasjon og opinionspåvirkning fra eksterne aktører.
2. Hvor var Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap? Når regjeringen snakker opp hvor flinke de er iferd med å bli til å konsolidere situasjonsforståelsen mellom direktorater og etater virker det merkelig at den fjerde aktøren som leverer årlig trusselvurdering ikke gjør det sammen med de tre førstnevnte. La meg minne om at DSB er det organet som har ansvar for koordinering av totalforsvaret.
3. For at de åpne trusselvurderingene skal kunne forankres i befolkningen og ha effekt, er vi avhengige av et pressekorps og journalister med god innsikt i problematikken, som både kan forklare kompleksiteten og formidle situasjonsrapportene på en forståelig måte. I nyhetsvarslene jeg fikk under og etter pressekonferansen var det disproporsjonalt stort fokus på truslene om ekstremisme og heller lite på det andre. I medier, som ellers, har vi en tendens til å se på historien for å forklare hendelser i nåtiden og vi klamrer oss til det vi kan noe om. Vi trenger en bedre og mer balansert dekning av sikkerhetspolitikken fremover dersom vi skal skolere det nye førstelinjeforsvaret, som i bunn og grunn er oss alle.

Denne kommentaren er også publisert i Forsvarets forum. Trusselvurderingene kan leses på henholdsvis pst.no, nsm.no og forsvaret.no. Hele pressekonferansen finnes her.