Hanne Eggen Røislien jobber som spesialrådgiver i Forsvarsstaben. Hun har en bred erfaring, både fra PRIO, Center for Strategic and International Studies (CSIS), FN og Cyberforsvaret. Som religionshistoriker fra Universitetet i Oslo, med doktorgrad om religionens rolle i det israelske forsvaret (IDF), og hovedoppgave om de jødiske nybyggerne, har hun en unik innsikt inn i det israelske forsvaret, reservistene der, samt kunnskap om forsvarsoppbygning.
Disse månedene fokuserer UTSYN spesielt på reservistenes rolle inn mot totalforsvaret og i den anledning passet det perfekt med en dybdeprat med Hanne. Hun er også aktuell med ikke bare en, men hele to nye bøker nå.
Hanne, hva interesserer deg for tiden?
Naturligvis kultur, kulturutvikling og kulturendring i forsvaret, der skjer det veldig mye gøy om dagen. Det er min profesjonelle interesse. Jeg sitter også og skriver en ny bok om det israelske forsvaret som jeg skal jobbe med gjennom sommeren, så det interesserer meg også. Videre kan vi snakke om hva jeg er opptatt av. Jeg har jobbet med Israel i noe som føles som en livstid, så jeg er veldig opptatt av krigen på Gaza. Det er en konflikt som tar opp store deler av min tid i dag.
Du har unik kunnskap om det israelske forsvaret og regionen, hva tror du kan bli konsekvensene av den konflikten vi ser i dag?
Det er et veldig godt spørsmål, faktisk, fordi det ikke er noe svar på det. Akkurat nå har vi kommet til en situasjon hvor alle løsninger virker utopiske, alt ser på en måte veldig svart ut. Jeg tror svaret mitt må bli at denne konflikten vil føre til at Midtøsten på mange måter blir skrevet på ny. Hvordan landene i regionen kan samhandle eller mangel på samhandling, men også hvordan vi som internasjonalt samfunn løser internasjonale konflikter. Det er mange ting som vil være tilbake til scratch etter denne krigen, og mange ting vil aldri gå tilbake til å være slik de var før. For det andre har dette skapt en ny bølge av mistillit, noe jeg synes er det mest bekymringsfulle. Dette går ikke bare utover israelere og palestinere, men situasjonen har skapt en mistillit mellom alle de ulike aktørene i regionen. Når man først har skapt en mistillitssituasjon, er det utfordrende å bygge opp igjen denne tilliten.
Du jobber tett med forsvarkultur, hva er dine tanker rundt eventuelle behov for kulturendringer i forsvaret slik det er i dag?
Jeg har vært med å skrive en ny bok nettopp om denne tematikken, vi gir i disse dager ut forsvarets kulturhåndbok. Boken skal fungere som en praktisk veiviser, et veikart for utviklingen av forvarskultur. Etter at boken har blitt gitt ut håper jeg at vi kan begynne å jobbe mer systematisk med kultur i forsvaret. Det er viktig at man jobber systematisk og faglig med det, og ikke bare følelsesbasert. Det er også helt essensielt at vi stiller oss spørsmålet, hva slags kultur trenger vi for å løse oppdraget til forsvaret, slik at det er oppdragsløsningen og forsvarets operative evne som ligger til grunn. Dette er noe som skiller utformingen av kultur i forsvaret fra andre sektorer. Forsvaret har et helt annet oppdrag enn resten av samfunnet, så vi må ha en kultur som er mye mer relatert til en militær oppdragsløsning. Dette er noen ganger litt vondt og vanskelig for sivilsamfunnet å akseptere, men jeg mener at dette er helt avgjørende. Så kort oppsummert: fagligheten og det militære oppdraget er de to tingene som må til.
I tillegg til forsvarets kulturhåndbok så jobber du også med en privat bok om dagen, hva kan vi forvente oss fra denne boken?
Kort fortalt kommer den boken til å handle om hvordan israelske soldater tenker om det oppdraget de nå er med på i Gaza. Hvordan oppdraget preger dem og hvordan de faktisk har det med det de gjør. Det israelske forsvaret møter total fordømmelse utenfra, så det er veldig interessant å høre hva soldatene som blir beordret til å kjempe i krigen tenker om å kjempe i en krig som resten av verden fordømmer. Resten kan dere lese når boken kommer ut.
Vi jobber i dag med et reservistprosjekt, hva er dine tanker rundt reservistenes rolle i forsvaret. Du kan gjerne trekke linjer til det israelske forsvaret som du er ekspert på.
Reservister i forsvaret handler mye om hvordan ulike lands forsvar velger å legge sitt tyngdepunkt. Jeg ser at i det israelske forsvaret som jeg har forsket mye på, er de veldig opptatt av at deres reelle styrke som ligger i å bruke reservister. På den ene siden handler det om bruken av tilgjengelige folk, mens det på den andre siden også handler om å skape et større eierskap i befolkningen. I Israel er det omtrent en halv million mennesker som er lovpålagt å stille opp innen 48 timer etter innkalling. Så hvordan ulike forsvar anvender reservister fører oss til mer grunnleggende spørsmål om hvilken rolle et forsvar skal spille også inn mot sivilbefolkningen.
Reservister har sivile jobber som sitt daglige virke, og dette kan innebære samfunnskritiske jobber. Hva skjer med disse jobbene hvis land, som for eksempel Israel med sine 500 000 reservister, plutselig kaller inn alle sammen i en krisesituasjon?
Dette er et kjempeviktig spørsmål. Dette dreier seg om mange ulike faktorer. Det dreier seg om verdiskapning på den ene siden, samtidig som det dreier seg om familier, inntekt og skatt. Hvis og når forsvaret skal legge hevd på så mange mennesker samtidig så har det store ringvirkninger for resten av samfunnet.
Når vi snakker om hvordan vi i Norge skal bruke reservistene så dreier dette seg om hvilken rolle vi egentlig vil at forsvaret skal ha og hvilke relasjoner sivilbefolkningen skal ha til forsvaret. Norge og Israel har et så ulikt forsvarssystem at det blir nesten umulig å sammenligne. I Israel ser man gjerne på reservister som soldater ute i det sivile, fordi de alltid vil være forberedte soldater. Slik er ikke holdningene i Norge.
Hvorfor ville du være fagprofil hos UTSYN?
Etter mange år i forsvaret har jeg sett at det er stor forskjell mellom hvordan vi som jobber med forsvars- og sikkerhetsmessige spørsmål og hvordan resten av samfunnet snakker om disse problemstillingene. Når UTSYN prøver å bygge broen mellom forsvaret/ ekspertene og det sivile så er det klart at jeg vil være med på det. Dette er viktigere enn at folk bare skal forstå hva forsvaret er. Forsvaret angår hele befolkningen. Spørsmålet om hvordan og hvem som skal bidra til denne kunnskapshevingen i befolkningen kommer ofte opp, og da trenger vi aktører som UTSYN.