Månedens fagprofil: Odd Jarl Borch 

2023 er et viktig år for utformingen av Norges fremtidige beredskap og sikkerhet. Finland har blitt medlem av NATO og Sverige følger forhåpentligvis snart etter. Vi har fått flere viktige veivisende kommisjonsrapporter, blant annet Totalberedskapskommisjonen. Den har vurdert hvordan Norges beredskapsressurser kan utnyttes på best mulig måte inn mot det fremtidige krisebildet. Vår fagprofil Odd Jarl Borch var sentral i utformingen av rapporten som en av utvalgets medlemmer. Han har i ettertid publisert en rekke gode kronikker som aktualiserer viktigheten av en styrket beredskap, et modernisert totalforsvar, og utviklingen av tettere beredskapssamarbeid med våre nordiske naboer. På bakgrunn av dette ønsker UTSYN å trekke frem Odd Jarl Borch som månedens fagprofil for november.

Odd Jarl Borch er professor i strategi og organisasjonsfag ved Nord Universitet. Borch er ekspert innenfor sikre operasjoner og beredskap, og har ledelse og organisasjon innenfor beredskapsapparatet som sitt spesialfelt. Gjennom sin karriere har han arbeidet samfunnsrettet med fokus på entreprenørskap og innovasjon i flere bransjer og sektorer, inklusiv havnæringene, og de siste årene beredskapssektoren. Han har vært ansvarlig for oppbyggingen av NORDLAB – Nord universitets senter for beredskap og samvirke. Han har også hatt bistillinger ved flere universitet og institusjoner, inklusiv Norges forskningsråd. Han har bygd et fast fagnettverk mellom de arktiske universitetene innenfor sikkerhet og beredskap, og vært Arktisk professor (chair) i samfunnssikkerhet innenfor UArctic samarbeidet. I tillegg har han deltatt i en rekke offentlige utvalg og komiteer.

Hva interesserer deg for tiden, Odd Jarl Borch?

Odd Jarl: For tiden er jeg opptatt av å belyse det brede spekteret av hybride trusler mot samfunnet. Spesielt ser jeg hvordan fremmede stater bruker uønskede virkemidler for å styrke sin innflytelse og påvirkningskraft lokalt og nasjonalt, og gråsoneovergangene mellom hybride trusler og hybrid krigføring. Med bakgrunn fra organisasjon og kriseledelse er jeg opptatt av hvordan vi kan organisere oss for å avdekke og respondere på disse truslene. Ikke minst må vi ha et fokus på ansvarsfordelingen i beredskapsapparatet, og samarbeidet over sektorgrenser. Jeg er blant annet opptatt av hvordan de offentlige beredskapsinstitusjonene kan samordne sivile og militære informasjonskanaler bedre, blant annet ved å utnytte både næringslivets og Forsvarets ressurser og kunnskaper i større utstrekning.

Overgangen mellom hybride trusler og hybrid krigføring er flytende, og Forsvaret må videreutvikle sin handlingskompetanse i gråsonene før krig. Her ligger det et behov for tettere sivilt og militært samvirke for å forstå utviklingen i trusselbildet, og bygge en helhetlig beredskap og bredspektrede strategier for avskrekking. Som våre ukrainske kolleger uttrykker det: Det starter ikke med invasjon. Først kommer russerne med symfoniorkester, Bolsjoj-balletten og minnediplomati. Deretter kommer de med et apparat for spredning av falske nyheter og narrativer, urostifting, cyberangrep, fysisk sabotasje og «små grønne menn». Først etter mange år med oppmyking av det ukrainske samfunnet kom de med tanks og artilleri. Jeg er opptatt av at vi i disse forsvarsforliktider ikke «brenner alt kruttet» på kapasiteter og kompetanse ut fra rene krigsscenarioer. Vi trenger Forsvarets kapasitet og kompetanse på et mye bredere sett av trussel-scenarier og ditto operasjonsområder, noe både Forsvarskommisjonen og Totalberedskapskommisjonen har poengtert.

Forsvaret har i utgangspunktet et velutviklet apparat for sivil-militært samvirke i sin ledelsesstruktur. En har også lang erfaring med integrasjon over landegrensene i NATO-systemet og internasjonale operasjoner. Tettere integrasjon av beslutningsprosessene mellom sentrale aktører som politi, DSB, EØS-tjenestene og Forsvaret er etter min mening nødvendig. Jeg tror også at det nordiske beredskapssamarbeidet har et uforløst potensial på dette området. Vi bør følge opp forsvarssamarbeidet inn mot Sverige og Finlands NATO-medlemskap med en tettere samordning av totalforsvaret over landegrensene i Norden, noe som vil gi mer totalforsvar for pengene. Jeg skulle gjerne sett at vi fikk satt ned en nordisk totalberedskaps/ totalforsvarskommisjon.

Et annet arbeidsområde for tiden er kunnskapsbygging. Når det gjelder det sammensatte trusselbildet og gråsonene mellom sikkerhetspolitiske kriser og krig mangler vi et godt kunnskapsunderlag. Derfor arbeider jeg sammen med professor Tormod Heier på Forsvarets høyskole med å samle inn erfaringsdata og skape en bred forståelsesramme rundt hybrid trusselrespons. Vi har nå et team på 28 forskere, hvorav seks fra Ukraina, som bidrar. Arbeidet vil samles i en bok som kommer ut på det engelske forlaget Routledge til våren.

Sett fra ditt fagfelt, hva er etter din mening den største utfordringen Norge står ovenfor?

Odd Jarl: Som forsker innenfor strategi og organisasjonsfag er jeg bekymret for at vi ikke er godt nok organisert for å møte grenseoverskridende kriser og sammensatte trusler. Vi tror ikke at de store transnasjonale krisene rammer oss. Vi sliter med å være forberedt, enten det er store pandemier, klimakriser, radioaktive utslipp, krig eller hybride trusler fra nasjoner som vi er på kollisjonskurs med. Koronapandemien var en vekker. Jeg er ikke sikker på om vi har tatt lærdommen fra denne krisen inn over oss når det gjelder vår evne til samordning og rask respons.

Noe som vi sliter med innenlands er samordning og styring over etatsgrensene og mellom styringsnivåene, fra kommunene opp til regjeringsnivå. Å meisle ut en helhetlig og gjennomgående styringsstruktur var en krevende jobb for Totalberedskapskommisjonen. Organisatorisk er det en utfordring at sektorprinsippet og nærhetsprinsippet i så stor grad dominerer over samvirkeprinsippet, og at revirkampen på direktorats- og departementsnivå er så sterk. På kommunenivå ser vi alt for store variasjoner i beredskapsarbeidet og i evne og vilje til samarbeid over kommunegrensene. Her står tanken om det kommunale selvstyret i veien for å skape en helhetlig overordnet struktur og bygge de nødvendige samordningsressurser i alle kommuner. Totalberedskapskommisjonen prøvde å gi føringer og foreslå en ensartet struktur, men om en politisk klarer å løse den «gordiske organisasjonsknuten» gjenstår å se.

Er det noe du kunne tenkt deg å lære mer om?

Odd Jarl: Beredskapsfeltet og ikke minst totalforsvarsområdet er i kontinuerlig utvikling. Det som skjer i NATO-regi når det gjelder sivil-militære samarbeidsdoktriner og nye strategier for integrert avskrekking er svært interessant. Jeg synes også som nevnt at vi skal se nærmere på hvordan vi i Norden kan utnytte våre gode relasjoner og være et internasjonalt fyrtårn når det gjelder totalforsvar, samvirke og integrasjon. Med doktorgrad fra Sverige og utstrakt forskningssamarbeid med nordiske fagmiljø over år har jeg erfart hvor inspirerende og lett det er å utveksle erfaringer og få til samarbeid over landegrensene i Norden.

Hvorfor ville du være fagprofil hos UTSYN?

Odd Jarl: Med endringer i det settet av kriser som vi møter, særlig i den øvre enden av krisespekteret, er det svært viktig å stimulere til en samfunnsdebatt innenfor totalforsvar og sikkerhet. De plattformer vi har for en åpen og god debatt over sektorgrensene er svært verdifulle. UTSYN har gjort en storartet jobb med å både bringe sentrale tema opp til debatt, samordne og videreformidle kunnskap, og å bygge nettverk. Det er en meget ressurseffektiv organisasjon som klarer å gjøre utrolig mye med knappe ressurser. Den tematikk som UTSYN har holdt varm over lang tid er nå blitt brennhet.

«Månedens fagprofil» er et initiativ for å trekke frem en fagprofil som utmerker seg. Les tidligere intervjuer her.