Møt månedens fagprofil for juni: Terje Bruøygard – den nye sjefen for Brigade nord
Fredag den 16. juni ble oberst Terje Bruøygard utnevnt i statsråd til brigader i Hæren og beordret i ny stilling som brigadesjef for Brigade nord. Dermed var det naturlig å velge Bruøygard som månedens fagprofil og høre litt om hva han er opptatt av for tiden.
Bruøygard har de siste tre årene vært sjef for planavdelingen ved Forsvarets operative hovedkvarter. Han har tidligere jobbet som militær studieleder ved det amerikanske marinekorpsets stabsskole i Virginia, USA. Før det var han sjef for Telemark bataljon. Bruøygard har også jobbet i Forsvarsdepartementets avdeling for Sikkerhetspolitikk og har hatt en rekke stillinger i Hæren, både i nord og sør, og har tjenestegjort i Afghanistan og Irak. Av utdanning har Bruøygard Befalsskole og Krigsskole fra Forsvaret, han har en mastergrad fra Marine Corps University i Quantico og han fullførte Nato Defense College denne vinteren.
Vi er stolte av å ha Bruøygard som fagprofil hos oss!
Hva interesserer deg for tiden?
Jeg er generelt opptatt av forsvars- og sikkerhetsrelaterte spørsmål og følger naturlig nok med på situasjonen i Ukraina og hva det har å si for sikkerhetssituasjonen i Norge og Europa. Jeg følger også med på hva som skjer i forholdet mellom USA og Kina, og klarer ikke å slutte å følge utviklingen i Midt-Østen. Disse forholdene (pluss litt til) har ført til at vi står i en mer spent situasjon enn på veldig lenge.
Jeg er imponert over forsvarskommisjonen, totalberedskapskommisjonen og Forsvarssjefens fagmilitære råd. De er enige i sin vurdering. Norge er ikke godt forberedt på en alvorlig krise. Verken Forsvaret eller samfunnet. Det som forundrer meg, er den samme observasjonen som Knut Storberget snakket om. Nemlig at det synes å være stor forskjell på hvordan vi oppfatter alvoret i Norge og resten av Europa. Vi lever nesten som før, mens andre land forbereder seg på krig. Det ligger vel til yrket at jeg er spesielt interessert i at vi skal kunne bevare den freden, friheten og velferden også for våre etterkommere.
Sett fra ditt fagfelt, hva er etter din mening den største utfordringen Norge står ovenfor?
Manglende kriseforståelse er antagelig den største utfordringen Norge står ovenfor. Det var en villet handling å redusere Forsvaret og samfunnets kriseberedskap etter den kalde krigens slutt. Dette sparte vi over 1000 milliarder på. Det var ikke så vanskelig å skaffe støtte til alle kuttene i Forsvaret og i beredskapen, men det synes betydelig vanskeligere å reversere kuttene og øke bevilgningene slik at det monner. Forsvaret består av veldig dyktige og motiverte kvinner og menn. Men vi har vært gjennom noen tøffe år og det synes å bli tøffere. Personellmangel kombinert med større oppgaver og flere krav er en tøff utfordring. Hvis ikke vi evner å gjøre noe raskt vil vi se en svært destruktiv spiral. Men det kan fikses. Det er snakk om vilje.
Er det noe du kunne tenkt deg å lære mer om?
Det er så mye jeg kunne tenkt meg å lære mer om. Rent faglig er jeg svak på det nukleære, både på strategi og teknologi. Dette er det veldig få i Norge som kan mye om. Det kan synes som om det blir en slags ideologisk sperre. Jeg forsøker å lese meg opp, for det er ekstremt viktig å forstå hvilken rolle det nukleære har i å sikre verdensfreden – og hvordan det samtidig kan utslette oss alle. Ellers må vi alle sammen kaste oss over kunstig intelligens og de muligheter det gir oss. Der har vi dårlig tid og vi har kanskje en kultur for å være litt sendrektige.
Hvorfor ville du være fagprofil hos UTSYN?
Når Utsyn ble startet var det veldig få offentlige plattformer der forsvars- og sikkerhetspolitikk kunne diskuteres. Jeg har deltatt i den offentlige debatten i mange år, men var på det tidspunktet skuffet over både kvalitet og nøytralitet. Det ble veldig fort både ideologisk og til en viss grad politisk. Jeg likte hvordan Utsyn hadde som formål å bidra til en bedre «offentlig samtale» om våre viktigste spørsmål uten å være politisk eller ideologisk. Jeg er veldig fornøyd med den rollen Utsyn har fått og ikke minst hvordan de mange flinke ressurspersonene som er tilknyttet har bidratt til å forstå verden bedre.