Månedens fagprofil: Tom Røseth

Russlands fullskalainvasjon av Ukraina markerer et tidsskille i europeisk sikkerhetspolitikk. Europa var igjen i storkrig sju tiår siden forrige gang. Med stormaktsrivalisering på dørstokken og en nabo med ekspansjonistiske trekk skal det norske Forsvaret nå oppgraderes.Totalforsvaret blir gjenopplivet og samfunnet som helhet vil gå gjennom en sikkerhetisering. Denne månedens fagprofil, Tom Røseth, har stålkontroll på det som foregår på bakken i Ukraina og hvilke konsekvenser det får for oss her hjemme. Siden februar 2022 har han nærmest vært fast inventar i norske mediehus for å forklare og analysere.

Tom Røseth er førsteamanuensis ved Forsvarets høgskole (FHS) og ekspert på viktige områder for norsk sikkerhetspolitikk. Han har doktorgrad fra Universitetet i Oslo om Russlands forhold til Kina. Røseth forsker på russisk utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk i Arktis, etterretning, totalforsvarssamarbeid med Ukraina og forholdet mellom Russland og Kina. For tiden leder han flere Ukraina-prosjekter, blant annet ved FHS hvor målet er å lære av de ukrainske erfaringene i krigen med Russland.

Hva interesserer deg for tiden, Tom Røseth?

Først og fremst Russlands krig i Ukraina og konsekvensene det får for norsk og europeisk sikkerhetspolitikk. Krigen vil sannsynligvis vare lenge, men uansett utfall står Europa og Norge overfor en trussel fra Russland i uoverskuelig fremtid. Uventede endringer kan skje, men vi gjør klokt i å planlegge for en langvarig konflikt og innrette oss deretter. Denne krigen og konsekvensene av den, det vil si hvilket Russland vi vil måtte forholde oss til, vil være dimensjonerende for norsk sikkerhet i tiår fremover.

Den beste forsikringen for europeisk sikkerhet er å bistå Ukraina sterkt nå. Om de russiske territorielle ambisjonene slukkes i denne krigen, er det etter min vurdering den beste forsikring mot nye kriger og konflikter i Europa fremover. Et oppmuntret og selvsikkert Russland som fortsetter sin militarisering under et stadig mer autoritært regime, vil ha større ambisjoner. Dette gjelder først og fremst overfor Georgia og Moldova. Et svekket Russland med tap i Ukraina vil kunne føre til interne endringer og trolig en revurdering av Putins uttalte ambisjoner om en «russisk verden». Populisme i vestlige land er en økende bekymring som kan gjøre det vanskeligere for Europa å stå sammen i den militære støtten til Ukraina. Et USA som blir mer opptatt av seg selv vil også få alvorlige følger for Europa. Selv om Europa har vist seg generelt samlet og sterkt overfor Russland så langt.

Andre ting som opptar meg er forholdet mellom Russland og Kina, som sammen med Kina-USA-forholdet vil være det viktigste for global sikkerhetspolitikk. Jeg er også opptatt av etterretning som fag, dens rolle i demokratiske samfunn og i krigføring. Ikke minst relatert til Ukraina-krigen hvor etterretning har spilt en viktig rolle.

Sett fra ditt fagfelt, hva er etter din mening den største utfordringen Norge står overfor?

Russland vil helt klart være den største utfordringen for Norge fremover. Det ligger i vår geostrategiske plassering som naboland og arktisk stat. Kina er en større global utfordrer til USA og den vestlige verdensordenen som ble etablert etter andre verdenskrig. Kina utgjør en betydelig trussel. De utfordrer Norge både direkte og indirekte, spesielt i det digitale domenet. Økt konflikt med USA vil også føre til mindre amerikansk interesse for Norge og Europa.

Om ikke Norge tar kostnaden ved å bygge et sterkt forsvar nå, går vi inn i fremtiden uten forsikring. Det kan utfordre betydelige nasjonale interesser. Å være militært svakt medfører økt risiko for våre interesser på Svalbard og i fiskevernsonen. Vi skal heller ikke undervurdere russisk påvirkning i Finnmark. Riktignok vil Finlands og snart Sveriges medlemskap i NATO styrke flanken i nord betydelig. Samtidig må vi likevel hevde vår nasjonale rett der Russland kan bruke sterke virkemidler under terskelen for hva som defineres som krigshandlinger og føre til at enkelthendelser eskalerer situasjonen i nord.

Er det noe du kunne tenkt deg å lære mer om?

Jeg er alltid kunnskapstørst, og kunne tenkt meg å lære flere språk. I tillegg til russisk kunne jeg tenkt meg å lære ukrainsk, samt kinesisk. Det gir en helt annen innsikt å kunne språket for å forstå og forske på tematikker som vil være viktig for mitt arbeid og norske interesser i årene fremover. Jeg kunne óg ha tenkt meg å ha mer teknologisk innsikt, eksempelvis om digitale trusler og kunstig intelligens.

Hvorfor ville du være fagprofil hos UTSYN?

Det er givende å være del av et miljø som tar initiativ og ønsker å gjøre en forskjell for norsk sikkerhet. Utsyn har ambisjon om å gjøre et viktig arbeid, og med Hedda, Ingrid og de andre tror jeg de bidrar til positiv endring. Jeg som fagprofil håper å bidra til dette viktige arbeidet.

«Månedens fagprofil» er et initiativ for å trekke frem en fagprofil som har utmerket seg ekstra mye den siste måneden. Les tidligere intervjuer her.