Norge trenger ny fregatt for
«det høye Arktis»
Sist uke leverte FFI sitt viktige innspill til den kommende Langtidsplanen (LTP) for Forsvaret. Det er et meget godt utgangspunkt, med klar tale for politisk nivå om status og hva som må til av politisk vilje og bevilgning. Det gir tydelige skisserte konseptuelle utviklingsalternativer.
Det tragiske forliset av Helge Ingstad-fregatten, og nødvendig og uttalt politisk intensjon om å finne en erstatningsløsning er en annen faktor som går inn i planleggingen for fremtiden. Det har konkret blitt foreslått å fortsette produksjonslinjen av de tre nye is-forsterkede kystvaktfartøyene som bygges ved Vard Langsten i Norge. Dette er et meget godt forslag som ligger på bordet for vurdering.
FFI-analysen, og fokus i Norge og NATO er i dag sterkt sentrert rundt Russland, hybrid krigføring siden Ukraina 2014, samt et gryende økt fokus på «high-end» konvensjonelle krigføringskapasiteter. Dette er trendene, men vi vet at trender kommer og går. De skifter faktisk ganske dramatisk med 5-10 års mellomrom. Jeg jobber med «fremtidsanalyser» om dagen, og vil derfor innta et lengre perspektiv, og fokusere på utviklingen vi ser i Arktis. Det noe ensidige Russlandsfokuset er FFI-studiens svakhet.
Arktis er iferd med å bli «åpen for bruk», og det er mange gode grunner til hvorfor vi bør bygge nye fregatter basert på skrogene av de nye kystvaktfartøyene. For utfordringene vi ser i dag, med et stadig forverret forhold til Russland, så er det behov for et sterkere forsvar under norsk flagg. Dernest, for det lengre løp må vi også se mye bredere på mulighetene og tilhørende utfordringer i Arktis. Det siste er mitt hovedanliggende i denne kronikken.
Les hele kronikken til UTSYNs fagprofil Gjert Lage Dyndal i Nordnorsk debatt – publisert 14.02.19.
Dette er et bidrag i en kronikkserie om sikkerhet som UTSYN har i samarbeid med Nordlys. Kronikkserien er støttet av Fritt Ord.