Valget av et nytt kirkeoverhode utløste opptøyer i Montenegro. Hvorfor?

Av: Ingrid Vik, spesialrådgiver i UTSYN

5. september i år smalt det på nytt i den betente kirkestriden i Montenegro. Det var innsettelsen av et nytt overhode for den serbiske ortodokse kirken i den gamle hovedstaden Cetinje som var dråpen som fikk begeret til renne over. Situasjonen kom ut av kontroll og endte i kamper mellom politi og montenegrinske nasjonalister. Noen mil unna, i det historiske Ostrog-klosteret, satt sikkerhetspoliti fra Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina. De var kledd i sivilt for ikke å vekke oppsikt, men det levnes liten tvil om hvorfor de befant seg der akkurat denne helgen.

Hvorfor skjer disse sammenstøtene mellom ortodokse kristne i Montenegro? Kjernen i konflikten handler om hvem som skal ha innflytelse over de ortodokse: Den serbisk-ortodokse kirken eller den montenegrinske? Med det får de også eierskap til eiendommer og bygninger. Men kirkestriden inngår også i en rivalisering om politisk makt, og om forholdet til storebror Serbia, som Montenegro var forbundet med fram til 2006. Sist, men ikke minst, handler det om Montenegros geopolitiske sjel. Hvor hører landet egentlig hjemme? I et EU med fortsatt Nato-medlemskap eller i den russisk-ortodokse hemisfæren?

Foreløpig har drømmen om EU fortsatt kraft i landene på Balkan, Montenegro inkludert. Men unionens manglende handlekraft har også gitt handlingsrom for andre land og aktører. Kineserne bruker økonomiske muskler for å fremme sine strategiske interesser i regionen. Andre utnytter historien og religion som middel i kampen om «the hearts and minds». Rike golfland bygger moskeer og understøtter menigheter og fattige familier. Tyrkia investerer tungt i den ottomanske kulturkretsen, mens russerne sloss for den felles slaviske ortodokse innflytelse.

I dette kaoset av påvirkning og innblanding har den serbisk-ortodokse kirken en særskilt rolle. Med kirkens historiske forankring i Montenegro, dens rolle i serbisk politikk og samfunn, men også dens plass i det pan-slaviske ortodokse fellesskapet, har den innflytelse – og støtte – langt utover det serbisk-religiøse fellesskapet.

Den eksplosive situasjonen rundt kirken drog seg til for alvor i 2019 da det montenegrinske parlamentet vedtok en ny lov om religionsfrihet. Kort beskrevet handler den om at religiøse organisasjoner må dokumentere at eiendommene de besitter, kom dem i hende før 1918. Hvis ikke, overdras de til staten. For den sittende president Đukanovićvar én åpenbar intensjon med den nye loven å redusere innflytelsen fra den serbiske kirken.

I stedet førte den til et politisk jordskjelv. Titusener av mennesker ble mobilisert til gatene i et opprør som varte helt inn i valgkampen høsten 2020. Protestene ble støttet av den serbiske presidenten og den russiske utenriksministeren. Parlamentsvalget 2020 endte med at Đukanovis parti tapte makten etter å ha regjert mer eller mindre sammenhengende i Montenegro siden 1992.

Polariseringen som kom til syne under de kraftfulle protestene, ble grovt utnyttet av de som ønsket å forsterke konflikten og splittelsene, eller svekke tilliten til Nato og vestmaktene. Landet ble bombardert med desinformasjonskampanjer og falske nyheter. Dette viser igjen hvordan stater og andre påvirkningsaktører utnytter eksisterende, religiøse og nasjonale skillelinjer for å fremme sine politiske, strategiske og økonomiske mål.

I Montenegro går splittelsene nå så dypt at mange frykter for stabiliteten og for landets framtid som selvstendig nasjon. Og fortsatt er det altså religion som utløser de hardeste konfrontasjonene, slik vi så 5. september. Hendelser som denne, der det ble mobilisert og koordinert beredskap fra militante grupper også utenfor landegrensene, understreker hvordan koplingen mellom religion og politikk fortsatt har potensial til å utfordre fred og stabilitet, ikke bare i Montenegro, men også i regionen for øvrig.

Men det også et farlig spill. «Hellige steder er gode å kjempe for, men vanskelig å forhandle om», skriver religionshistoriker Christian Moe i en rapport om religion og territorier på Balkan. Det er et viktig poeng. Regionen er full av steder der flere krever eksklusiv rett til én og samme helligdom eller land. Og for de som ønsker å bevare status quo, eller oppildne til kaos og konflikt, er religion en av de enkleste knappene å trykke på.

 

Kronikken ble først publisert i Klassekampen 28.10.21.

Kategori: , ,