Påvirkning av en stat innenfra kan være mer effektivt enn militær maktbruk

Historien har lært oss at etterretningssvikt inntreffer med jevne mellomrom. Da er det viktig å lære av feilene, og komme styrket ut på andre siden.

Av: Tom Røseth, førsteamanuensis og hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole og fagprofil i UTSYN

Det skjedde igjen, onsdag fikk vi vite om nok et alvorlig cyberangrep mot Stortinget. En rekke norske private og offentlige virksomheter er også rammet.

Det er ennå ikke bekreftet hvem som står bak. Trusselen fra statlige aktører er reell, og økende, ifølge Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste. Vi trenger etterretning for å motvirke og håndtere angrep, uten at det får for sterk inngripen mot personvernet. Demokratier må balansere tiltak mot trusselen opp imot hensyn til personvern.

Globalisering, teknologiutvikling og stormaktsrivalisering har ført til økt internasjonal usikkerhet. Konvensjonell krig mellom stater regnes som lite sannsynlig, men konfliktene utspilles med ikke-militære virkemidler, ofte på digitale plattformer. Særlig Russland og Kina antas å utføre ulike etterretnings- og påvirkningsoperasjoner. Påvirkning av en stat innenfra kan være mer effektivt enn militær maktbruk, og slike angrep utnytter populisme og illiberale ideer i våre samfunn.

Vi trenger profesjonelle og kapable hemmelige tjenester som førstelinjen i forsvaret mot eksterne trusler. Et høyt digitalt gjerde, og sikring av vår digitale infrastruktur alene, vil ikke beskytte oss. Vi har prøvd før med festninger og kystfort, men de utspilte som kjent sine roller.

Etterretning beskytter staten og befolkningen gjennom beslutningsstøtte. Etterretning kan avverge terror, gi detaljert kunnskap om motstandere, hindre misoppfattelser og bidra til sikkerhetspolitisk stabilitet. Den kan gjennomføre unik innsamling som ikke er mulig for diplomater og journalister. Etterretning kan også svikte, ved å ikke evne å varsle eller feilvurdere. Med dagens mange informasjonskanaler kan etterretning bidra med kritisk kildekritikk og objektive analyser som korreksjon til forenklinger og forvrenging av virkeligheten.

Små stater prioriterer etterretning for et best mulig trusselbilde, og for å fordele begrensede ressurser på sikkerhet og forsvar. Innen tema av nasjonal interesse må vi ha egne etterretninger, og ikke være avhengig av andre land. Samtidig er et dypt etterretningssamarbeid med allierte tjenester og andre partnere essensielt. Ingen stat har ressurser til å håndtere globale trusler alene, og samarbeid er særlig viktig for å avdekke og attribuere cyberangrep.

Hvordan hemmelige tjenester opererer, sier mye om hvordan vi er som stat og nasjon. Hemmelige tjenester gjenspeiler kultur, verdier og normer i samfunnet de springer ut av. Et godt og detaljert juridisk rammeverk, et styrket EOS-utvalg og en balansert åpenhet, er viktig for tillit. Det er et behov for å øke forståelsen i Øst-Finnmark, ettersom tjenestene tegner et bilde som kan være annerledes enn enkelte lokale behov og interesser overfor nabolandet Russland. Det er krevende når russiske aktører samtidig ønsker å overspille en konflikt mellom Oslo og Finnmark.

Etterretningsoperasjoner innebærer kalkulert risiko. Historien har lært oss at etterretningssvikt inntreffer med jevne mellomrom. Da er det viktig å lære av feilene, og komme styrket ut på andre siden. Avdekking kan gi alvorlige operasjonelle og politiske konsekvenser.

Åpenhet bør ligge til grunn når det er mulig. Imidlertid vil avsløringer av metoder og kilder føre til mottiltak hos våre motstandere. Det kan bli svært kostbart, og liv kan gå tapt. En offentlig innrømmelse vil trolig bli utnyttet, politisk og diplomatisk. Det er uvanlig at stater innrømmer offentlig at de spionerer på andre stater, til tross for overveldende indisier.

Etterretning basert på kritisk kildegrunnlag, er viktigere enn noensinne i en verden der fremmed påvirkning øker. Vi trenger både kapable nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenester, og etterretningssamarbeid med andre. Angrepene på Stortinget viser med all tydelighet at våre hemmelige tjenester har en formidabel oppgave som må løses i balansegang med personvern og åpenhet.

Kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv 12. mars 2021.