Eskil Grendahl Sivertsen er spesialrådgiver tilknyttet C-SPI-prosjektet (Cyber-Social Propaganda & Influence) ved Forsvarets Forskningsinstitutt som han var med å etablere i 2019. Sivertsen har bred bakgrunn som strategisk rådgiver fra forsvarssektoren, utenrikstjenesten, kommunikasjonsbransjen og teknologi- og forskningsfeltet. Han har 15 års erfaring i strategisk posisjonering, kommunikasjon og samfunnskontakt på høyt nivå, både nasjonalt og internasjonalt. Sivertsen har blant annet vært taleskriver og kommunikasjonsrådgiver for flere forsvarsministre; plansjef for psykologiske operasjoner under Operation Inherent Resolve; talsperson og pressekontakt for UD og kommunikasjonsrådgiver for utenriksminister Børge Brende.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa krever både økt forståelse og konkrete tiltak for å styrke det norske totalforsvaret. Etter at Russland gikk til en fullskala invasjon av Ukraina i 2022, er Europa kastet ut i den største krigen på 80 år. De norske forsvarsbudsjettene skal de neste årene økes kraftig. Hybride angrep og skjulte påvirkningsoperasjoner der vi alle er potensielle mål eller ledd i en større plan er nå en del av normaliteten, også for Norge. Dette ble understreket da EOS-tjenestene presenterte årets åpne trusselvurderinger i begynnelsen av februar. Sivertsen har spesialisert seg på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner som en del av sammensatte trusler, inkludert aktører, metoder, risikoer og motstandsdyktighet.

I tillegg til sin ekspertise innen påvirkningsoperasjoner, desinformasjon og den økende anvendelsen av hybride trusler, er Sivertsen også en del av Heimevernet. Som en del av den nye Langtidsplanen for Forsvarssektoren skal antallet reservister økes med 13 700 personer. Reservistene utgjør en sentral del av det norske totalforsvaret, da de fungerer både i det sivile arbeidslivet og som ressurser for Forsvaret. Med sin omfattende innsikt i de eskalerende ikke-militære truslene og deres samfunnsmessige konsekvenser, kombinert med sin egen rolle som reservist, har Sivertsen et unikt utgangspunkt for å belyse reservistenes betydning i det norske totalforsvaret.

Denne måneden lanserer UTSYN en rapport om reservistenes rolle i det norske totalforsvaret. Basert på din egen erfaring – hva vil du si er reservistenes viktigste bidrag, og hvordan styrker dere forsvaret gjennom deres kompetanse og innsats?

Jeg vil trekke fram spesielt tre ting: Dybde i styrkestrukturen i krig, beredskap i kriser og nærhet mellom Forvaret og sivilsamfunnet. Forsvarsevne krever utholdenhet, og reservister gir Forsvaret tilgang på flere soldater og mer spesialkompetanse enn de stående avdelingene kan stille med selv. Med sin lokale tilknytning er HV en formidabel ressurs å trekke på i krig, men også i kriser til å løse egne oppdrag og understøtte Forsvarets andre avdelinger, politiet og aktørene i totalforsvaret. Leirskredet i Gjerdrum i 2020 er et godt eksempel på det. Det var imponerende og rørende å oppleve den enorme viljen til å bidra, hvor raskt vi klarte å mobilisere og sammen med politi, helse og brann- og redningsetaten etablere en effektiv kriseledelse. På svært kort tid hadde vi et enormt apparat i sving med aktører fra både Forsvaret, Sivilforsvaret, nødetatene og hele sivilsamfunnet. Det er et fantastisk konsept. Som HV-soldater er vi til daglig lærere, advokater, rørleggere, sykepleiere, kjøpmenn og programmere. Men sammen er vi en betydelig militær styrke på 40.000 soldater med vilje og evne til å løse viktige oppdrag i hele krisespekteret. Vi er soldater med mye sivil kunnskap, ferdigheter og brede kontaktnett som utgjør en formidabel ressurs for Forsvaret. Jeg skulle bare ønske vi fikk trent og øvd oftere. 

Totalforsvar handler om langt mer enn militærmakt. Som ekspert på kognitiv krigføring og påvirkningsoperasjoner har du jobbet tett med utviklingen av sammensatte trusler.  Hvilke oppgaver ser du at reservister tar på seg for å styrke Norges beredskap på andre områder enn det militære?

Vi har stilt opp i en rekke skarpe operasjoner i fredstid, fra støtte til politiet under terrorangrepet 22. juli til grensekontroll under koronapandemien og kriser som leirskredet i Gjerdrum. Dette er god utnyttelse av samfunnets ressurser. Samtidig er det viktig å huske at totalforsvaret først og fremst handler om å forsvare Norge. Forsvaret er avhengig av et fungerende sivilsamfunn for å virke, men det er jo ikke sånn i krig at Forsvaret kjemper mens resten av samfunnet lever som vanlig. Forsvarskamp krever mobilisering av hele samfunnet og vi er gjensidig avhengig av hverandre. Når det er sagt, i dag er det ikke lenger tydelig hvor skillet går mellom fred, krise og krig og jeg vil hevde at å tenke på den måten gjør oss mer sårbare. Trusselaktører vil ramme oss der vi er svakest, og det gjør de i dag med såkalte hybride eller sammensatte virkemidler som cyberoperasjoner, spionasje, påvirkning, oppkjøp og sabotasje rettet mot sivilsamfunnet. Jeg tror reservister bringer med seg sikkerhetsforståelse og kunnskap som er sårt tiltrengt der de jobber og bor, og jeg håper sivile arbeidsgivere evner å utnytte den kompetansen mange av oss har. Sikkerhetskulturen må styrkes, i kommuneadministrasjoner, på byggeplasser, i transportnæringen, finanssektoren, helsevesenet og på skoler og universiteter. Mange reservister – og veteraner – kan spille en viktig rolle i å styrke sikkerheten og beredskapen på sine arbeidsplasser og i sine nærmiljø. 

Hvilke tiltak og infrastruktur tror du må på plass før det er kapasitet til å utvide bruken av reservister? 

Mitt inntrykk er at Forsvaret har mer å gå på når det gjelder rutiner og et mer helhetlig system, oppfølgingsløp og kommunikasjon med soldater i førstegangstjenesten og andre som har tjenestegjort tidligere. Her har det vært noe bedring, og innenfor helse har det lenge vært et system som lar Forsvaret og sivilsamfunnet dele på vernepliktige leger, for eksempel. Men jeg tror Forsvaret har mye å gå på for å kartlegge og bruke all den kunnskapen og kapasiteten som reservister besitter. Forsvaret har mange behov og reservister har mye kompetanse på ulike felt. Hva om vi hadde et system som gjør at du kan skrive masteroppgaven din om noe som Forsvaret har behov for? Eller etablere programmer hvor reservister kan dele sin fagkunnskap med aktivt tjenestegjørende personell gjennom felles kurs, workshops eller mentorordninger? Kan man se for seg å opprette tverrfaglige team eller prosjektgrupper der reservister med spesialkompetanse for eksempel innen IKT, ingeniørfag, logistikk eller ledelse kan bidra med innovasjon og forbedring i Forsvaret som en del av sin tjeneste? Å ha systemer og rutiner for slike ting vil gjøre Forsvaret bedre i stand til å utnytte reservistene i både fred, krise og krig og jeg tror det vil oppleves som en meningsfull tjeneste for reservister som ønsker det. 

Hvilken motivasjon hadde du for å takke ja til et styreverv hos UTSYN?

Hedda truet med juling hvis jeg ikke sa ja. Hun kan være ganske skummel når hun vil. Men det var ikke noe å lure på. Jeg vet det høres ut som en klein klisjé, men jeg drives av et oppriktig engasjement for å beskytte Norge og bevare demokratiet, våre verdier og vår frihet. Dette ligger i kjernen av Utsyns mål og virksomhet. Med erfaring fra Forsvaret, FD, UD og FFI tenkte jeg at jeg har mye å bidra med, og i tillegg får jeg jobbe med flinke folk og være involvert i spennende prosjekter.

Kategori: ,