– Sterk avskrekking vil beskytte Norge

Vi står i dag overfor en situasjon der Kina ønsker en verdensorden der makt gir rett. Vi må innse hvilke krefter som jobber for andre prinsipper enn våre, sier Terje Bruøygard, sjef for Brigade Nord.

Tekst: Susann Wilson

29. mai inviterte Utsyn til sikkerhetspolitisk debatt i Narvik. Hensikten med paneldebatten var å legge til rette for kunnskapsformidling og samtale rundt Narvik og Ofotfjordens utvidede betydning for norsk og alliert forsvar og forsyning av forsvarsmateriell.

For å forstå viktigheten av Ofotfjorden, samt truslene som følger med det økte ansvaret, ble temaer som Kina, Russland, USA, verdensordenen, hybride trusler, og næringslivets rolle diskutert.

Ifølge professor Øystein Tunsjø ved Forsvarets høgskole er det svært viktig at vi alle har klart for oss at den bipolare verdensorden vi ser utvikler seg i dag ikke er den samme som den bipolare verdensorden vi opplevde før USA hadde hegemoni.

Under den kalde krigen var maktbalansen fordelt mellom USA og Sovjetunionen, mellom Norges nærmeste allierte og vår nabo i nordøst. I dag ser man at de bipolare maktene er Kina og USA og maktkampen er nå sentrert i Asia, mens Norge befinner seg i periferien.

– Med opprustningen i blant annet Polen, Tyskland og nye NATO-medlemmer, er NATO kontra Russland sterkere i dag enn for tre år siden, sier Tunsjø. 

Terje Bruøygard, sjef for Brigade Nord, forteller at Forsvaret ofte diskuterer verdier og verdivalg. – Med en lang fredstid tar vi ofte for gitt at vi lever i en verdibasert verdensorden, men i dag ser vi at resten av verden ikke nødvendigvis støtter seg til denne verdibaserte ordenen.

– Ideologier og styresett har alltid endret seg gjennom tidene, og vi står i dag overfor en situasjon der Kina ønsker en verdensorden der makt gir rett, sier Bruøygard. Med bare åtte prosent av verdens befolkning som lever etter de samme demokratiske liberale verdier som oss, er det kanskje på tide at vi innser hvilke krefter som trekker i motsatt retning av de prinsippene dagens verdenssamfunn er basert på.

Man identifiserer ofte seks ulike årsaker til konflikt, enten internt eller mellom stater: Ulike interesser, behov, identitet, ønsker, verdier og rettigheter.

– Som vi har sett den harde realiteten av i Ukraina, kan stater gå til krig på grunn av ulike verdier. Ukraina ønsket å utvikle seg i retning av vestlige demokratiske liberale verdier, mens Russland ser dette som en trussel mot sitt mer autokratiske regime, forteller Bruøygard.

Cathrine Lagerberg, ekspert på trusselvurderinger i næringslivet, sier at det i dag ikke finnes klare retningslinjer fra myndighetene for håndtering av kinesiske investeringer i Norge.

– Vi har i dag en situasjon hvor Forsvarsdepartementet og Etterretningstjenesten advarer mot trusselen fra kinesiske investeringer, mens utenriks- og næringsdepartementet er langt mer positive til samhandling med Kina. Kina er en viktig handelspartner for Norge, og dermed et forhold som ikke vil avsluttes over natten uten konsekvenser. Men det er kanskje på tide med tydeligere retningslinjer fra sentrale myndigheter som kan veilede lokalsamfunn og næringsliv, sier Lagerberg.

For å illustrere hvor avhengig Vesten er av Kina i verdenshandelen: Kina dominerer i dag over 50 prosent av verdens skipskapasitet, USA under en prosent.

Dette fortrinnet har Vesten indirekte hjulpet Kina med, ved å sette bort byggingen og vedlikeholdet av skipene til Kina, har de da også tilgang til all innmaten av skipene.
– Vi kan forebygge at det samme skjer med annen kritisk infrastruktur i Vesten, mener Tunsjø.

Så hvordan henger dette sammen med Narvik og Ofotfjorden?

Narvik og Ofotbanen er en forsterket del av det nye sikkerhetspolitiske bildet. Det finnes flere ulike scenarier for russisk aggresjon, og et russisk angrep på et av de baltiske landene er et scenario.

– Om Russland velger å gå inn i Baltikum, er konflikten plutselig veldig tett på Østersjøen, og hovedruter for svensk og finsk eksport og import kan bli blokkert. Da er Narvik en av tre hovedhavner i Norge som er utpekt til å bistå våre naboer i nord. Denne strekningen vil bli minst like viktig om det er konflikt i Norden, og allierte styrkers materiell må fraktes inn via havnen i Ofotfjorden og videre med Ofotbanen, sier Buøygard.

– Om Russland velger å gå inn i Baltikum, er konflikten plutselig veldig tett på Østersjøen, og hovedruter for svensk og finsk eksport og import kan bli blokkert. Da er Narvik en av tre hovedhavner i Norge som er utpekt til å bistå våre naboer i nord. Denne strekningen vil bli minst like viktig om det er konflikt i Norden, og allierte styrkers materiell må fraktes inn via havnen i Ofotfjorden og videre med Ofotbanen, sier Buøygard.

Hvordan kan man møte russisk aggresjon i nord, ville ordstyrer vite. 

– Med sterk avskrekking. Vi er en del av venner og allierte som deler felles verdier. Dette er noe Russland aldri vil ha. Vårt samarbeid i NATO er en type allianse som Kina og Russland aldri vil kunne bygge opp noe som ligner på, nettopp fordi de ikke er basert på de samme verdiene, svarer Bruøygard.

Ofotbanen trenger sårt oppgraderinger og vedlikehold. Sist vinter sporet jernmalmtoget fra Kiruna av to ganger på svensk side. Og politiet i Sverige etterforsker nå om avsporingene var sabotasje.

Ordstyreren ville vite om Bruøygard foretrekker utbygging av Nord-Norge-banen eller dobbeltspor på Ofotbanen.
– Det er usannsynlig dyrt å bygge Nord-Norge-banen, svarer Bruøygard. som sier han gjerne hadde valgt begge deler.
– Norge er et land med høye fjell og dype daler og vi ser i dag at deler av landets kritiske infrastruktur er sårbar, sier han.

Arrangementet ble arrangert av Utsyn 29. mai i samarbeid med Narviksenteret, Narvik bibliotek, Fremover og Narvik Sivil-militære Samfunn.
Deltakerne var Terje Bruøygard, Øystein Tunsjø og Cathrine Lagerberg. Ordstyrer var Ragnar Bøifot, nyhetsredaktør i Fremover.
Opptak av arrangementet, laget av Fremover, finner du her.