Sverige under press

Lærdommer for Norge i hvordan bygge motstandskraft.

Anton Lif

2023 var året der Sverige fikk stor internasjonal oppmerksomhet rundt hendelser som kastet skygger over Sveriges omdømme. Året var preget av flere koranbrenninger som ikke bare vakte stor medieoppmerksomhet, men også gjorde at mange mente Sverige var et islamofobisk land – spesielt i Midtøsten og Asia. Dette inntrykket står i skarp kontrast til tidligere år og kompliserte Sveriges posisjon i verden. Midt i disse turbulente hendelsene utviklet Sveriges vei mot NATO-medlemskap seg, og verdenssamfunnet fulgte det hele med argusøyne. Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot noen hendelser fra 2023, spesielt knyttet til påvirkningsoperasjoner, desinformasjon og kommunikasjonsutfordringer. Ut fra disse vil jeg trekke noen lærdommer.

Informasjonsmiljøet blir stadig mer komplekst og vanskelig å navigere i. Digitalisering er en driver for endringer i hele samfunnet, og det er et økende behov for beredskap og beskyttelse, ettersom fremgang medfører både muligheter og risikoer. Til tross for at det er over 15 år siden sosiale medier ble store, er det som om vi febrilsk prøver å håndtere en situasjon som ingen egentlig kunne ha forutsett. Det beste med internett og sosiale medier, er samtidig det verste: mulighetene til å ta del i all verdens informasjon, spre budskap og finne likesinnede er dessverre noe som også gjelder antagonister. Informasjonsmiljøet vårt kan sammenlignes med en fotballbane uten linjer, dommere eller regler. Hvert år blir det mer komplekst og vanskelig å navigere. I dag er det utfordrende å skille legitim påvirkning (inkludert satire, lobbyvirksomhet, salg og markedsføring) fra ondsinnet kommunikasjon i form av falske grasrotbevegelser, statlige medier og proxy-aktører (som både brukes bevisst og ubevisst). Som en bonus er det også algoritmer som kan «belønne de dårlige» eller bli manipulert.

Utviklingen av generativ AI som LLMs (Large language models eller store språk- modeller) er virkelig fantastisk. Baksiden er at vi har gitt alle, inkludert ondsinnede aktører, muligheten til å helle ubegrenset bensin på bålet. En gråsone med hundre nye nyanser, for hvordan ser vi egentlig på bruken av AI-generert innhold? Er det greit at aktører som driver med salg og markedsføring samt rekruttering bruker AI-genererte profiler? At politikere svartmaler sine motstandere? Grensen mellom hva som er ufarlig bruk av ny teknologi og hva som utgjør en sikkerhetsrisiko er vanskelig å trekke.

Sveriges omdømme er blitt et spørsmål om Sveriges sikkerhet. Nylig la de svenske sikkerhets- og etterretningstjenestene frem sine årsrapporter, og akkurat som i de norske motpartene beskrives vår samtid som svært mørk. Myndighetene framhever den komplekse og alvorlige sikkerhetssituasjonen som Sverige, Norge og verden står overfor. Fokuset er på økt risiko fra Russlands fortsatte aggresjon i Ukraina og dens konsekvenser, samt behovet for å følge situasjonen i Midtøsten nøye. Spesielt er det snakk om konfliktene som involverer Israel og Hamas, samt de Iran-støttede huthiene, noe som indikerer økt risiko for eskalert vold. Videre framheves konfliktpotensialet mellom Kina og Taiwan, og problemområder som Nord- Korea, Irak, Syria, Sør-Kinahavet og Sør- Asia, som sentrale faktorer i det internasjonale sikkerhetslandskapet. Kunstig intelligens (AI), samt vår avhengighet av rominfrastruktur og økt militarisering av verdensrommet, finner også i økende grad sted.

– Sikkerhetstjenesten har det siste året håndtert konsekvensene av det som har skjedd i kjølvannet av et endret bilde av Sverige. Sterke reaksjoner på koranbrenning, kombinert med desinformasjons- kampanjer som at svenske myndigheter kidnapper muslimske barn, samt bildet av Sverige som et islamfiendtlig land, har ført til at Sverige blir sett på som et mer legitimt mål blant voldelige ekstremister. Som en konsekvens av dette har terrortrusselnivået blitt hevet og er fortsatt på et høyt nivå. Dette ble spesielt tydelig i det tragiske angrepet i Brussel, da svensker ble drept og skadet bare fordi de var svensker. Bildet av Sverige har til syvende og sist blitt et spørsmål om vår sikkerhet.

(SVENSK SIKKERHETSTJENESTE, 2023/24).

Noe som fortsatt er relativt nytt i disse rapportene er at påvirkningskampanjer og desinformasjon får mer og mer oppmerksomhet. For noen år siden ble kanskje ord som undergraving nevnt. I dag står desinformasjon øverst på agendaen. Våre myndigheter understreker viktigheten av å være bevisst og forberedt på de trusler som påvirkningskampanjer og desinformasjon utgjør for samfunnets sikkerhet of våre demokratiske verdier. ^{1 2 3 4}

LVU-aksjonen. I 2023 sto Sverige overfor en av de mest omfattende påvirkningskampanjene i landets historie, med søkelys på den svenske sosialtjenesten og dens behandling av barnevernssaker under lov med særbestemmelser om omsorg for ungdom (LVU). «LVU-aksjonen» har fremstilt det svenske sosialvesenet som en institusjon som urettmessig «kidnapper» barn, særlig barn med utenlandsk bakgrunn og muslimsk tro. Denne feil- og desinformasjonen har ikke bare spredt seg nasjonalt, men også fått internasjonal oppmerksomhet og støtte, noe som fordyper kompleksiteten og omfanget av problemet. Det som begynte som en nasjonal protestbevegelse sommeren 2021 eskalerte raskt til en global kampanje, promotert av både nasjonale og internasjonale aktører. Dette inkluderte kjente profiler og organisasjoner med millioner av følgere i sosiale medier. Alt dette har bidratt til en langvarig og omfattende spredning, forsterket av en betydelig internasjonal mediedekning.

Vårt samfunn har generelt problemer med å forstå kontekst, mønstre og årsak og virkning. Det er en kognitiv sårbarhet. Dette har blitt veldig tydelig i kriser som korona-pandemien og koranbrenningene i forbindelse med NATO-søknaden. Denne sårbarheten utnyttes av antagonister for vellykket påvirkning.

Et av de mest urovekkende aspektene ved denne kampanjen er mangelen på effektive motkrefter. Til tross for noen forsøk på å motvirke feil- og desinformasjon, har det store volumet av unøyaktigheter og hat som spres, overveldet disse anstrengelsene. De som har utfordret falske påstander har ofte blitt møtt med utbredt hat og trusler, noe som har forverret situasjonen ytterligere. Situasjonen understreker de dype sårbarhetene i det svenske samfunnet, inkludert mistillit til offentlige institusjoner og kulturelle og religiøse verdikonflikter. Disse sårbarhetene har blitt dyktig utnyttet av ondsinnede aktører for å styrke virkningen og legge press på det offisielle Sverige.⁵

Felles ansvar – ingens ansvar. Det er et stort behov for å utvikle rettsgrunnlaget for å motvirke desinformasjon og informasjonspåvirkning på en måte som ivaretar demokratiske verdier. Dette inkluderer å tilpasse eksisterende lover til de nye utfordringene fra det digitale samfunnet. Det handler også om å sikre at myndighetenes tiltak mot desinformasjon er lovlige og respekterer grunnleggende friheter. Det er en hårfin balansegang mellom forsvar av ytringsfriheten og effektiv håndtering av informasjonspåvirkning som kan skade samfunnet.

Denne studien identifiserer tre gjennomgående tendenser, som alle gjenspeiler den svenske forvaltningens informasjons- og cybersikkerhetsarbeid. Den første trenden er en uklar ansvars- og styringsfordeling. Den andre tendensen er tvetydighet i definisjonene av diskursen, og den tredje tendensen er mangel på rapportering.

(Delt ansar er ingens ansvar, FDI)

En debatt om hvordan demokratiske samfunn best kan beskyttes mot desinformasjon, samtidig som grunnleggende friheter bevares, er mer relevant enn noen gang. Problemstillingen er sentral or å opprettholde tilliten til offentlige institusjoner og sikre et åpent og demokratisk samfunn. ^{6 7}

Sverige bygger for fremtiden

Tilliten til samfunnets institusjoner er generelt høy. Men vi bør ta disse signalene på alvor. Samfunnet som helhet må fortsette å arbeide for å opprettholde tillit og tillit til institusjoner og politiske beslutningsprosesser.

(Svenske sikkerhetstjeneste, 2023/24)

I 2022 ble det svenske byrået for psykologisk forsvar dannet, Psykologisk Forsvarsmyndighet (MPF). Den nye etaten fikk ingen enkel start. Den pågående «Infodemic»⁸ ble etterfulgt av Russlands fullskala invasjonskrig, svenske valg og LVU-kampanjen. MPF gjør en forbilledlig jobb og har stor kompetanse, men den er liten og alene. For å styrke Sveriges psykologiske forsvar er det nødvendig med bedre samarbeid og koordinering mellom alle involverte aktører. Dagens nivå av samarbeid og koordinering vurderes som utilstrekkelig for å oppnå robust motstandskraft på nasjonalt nivå. I rapporten Structure for Effective Collaboration for Psychological Defence⁹  foreslår MPF en ny struktur for effektivt samarbeid for psykologisk forsvar. MPF har identifisert fire områder med klar relevans for psykologisk forsvar:

• Militært forsvar og sikkerhet
• Sivilforsvar og motstandskraft
• Medie- og informasjonskompetanse
• Global kommunikasjon og Sveriges omdømme

I tillegg til dette foreslår MPF at det opprettes ulike fora for etatsledere, for operasjonelle og forebyggende spørsmål. Et viktig skritt, men vi må alle ta flere slike skritt!

Åtte konklusjoner

«Forsvar av demokratiet er en tapende strategi mot autoritære narrativer.»

Chris Zappone

• Vi ligger ti år etter: Den generelle kunnskapen om informasjonspåvirkning er på samme nivå som kunnskap om cybertrusler var for 10 år siden. Koronapandemien og tilhørende «infodemi» (som fortsatt ser ut til å øke) samt Russlands krig mot Ukraina har virkelig hevet det generelle kunnskapsnivået – desinformasjon har blitt mainstream. Men fortsatt er det for lite kunnskap, og vi må hjelpe hverandre til å endre det.
• Vi forstår ikke konflikten: Et grunnleggende problem med å bygge motstandskraft er at vi må forstå at «konflikten» ikke er symmetrisk. Problemet er at de som utfordrer maktstrukturer jobber etter ulike prinsipper og med andre virkemidler som ikke lar seg regulere. En stor del av diskusjonen nå er at det etablerte samfunnet, med sine tradisjonelle verktøy, skal løse det problemet vi ser. Men vi bygger ikke motstandskraft ved å «møte ild med ild» – i stedet må vi bruke våre andre verktøy, på en smart måte.
• Økosystemer: For å forstå påvirkningskampanjer og deres asymmetri, må informasjonsmiljøet forstås bedre. Ofte beskrives informasjonsmiljøet i to eller tre dimensjoner, noe som forenkler og fordummer.. Informasjonsmiljøet med det fysiske, det digitale og det kognitive domenet er tett sammenvevd, og vi må tenke på det mer som økosystem. En hendelse i ett domene, kan ha konsekvenser og effekt i et annet.¹⁰
• Øko(nominert)-systemer: For å forstå utfordringene, risikoene og truslene med cyber- og informasjonspåvirkning, er det også hensiktsmessig å tenke «økonomiske systemer» fordi det veldig ofte handler om å tjene penger. Enten det gjelder individuelle opportunister til strukturert kriminalitet. I dag er det en global industri når det kommer til nettkriminalitet så vel som ubekreftet informasjon. Utviklingen når det gjelder spredning av feilinformasjon og mulighetene for å manipulere innhold i for eksempel sosiale medier er stor. Ofte annonseres og selges disse tjenestene og varene i åpne kanaler. En kinesisk statlig aktør kan for eksempel kjøpe en påvirkningskampanje fra et tysk selskap med russiske, ghanesiske og filippinske underleverandører – og målrette kampanjen mot et amerikansk publikum. ^{11 12}
• «Quadruple Helix»: Psykologisk forsvar er en laginnsats. Når vi bygger et team, er det nyttig å tenke en «Quadruple Helix»-modell med regjeringen, næringslivet, akademia, og sivilsamfunn. Utfordringene vi står overfor i dagens digitale og globaliserte samfunn krever en koordinert og helhetlig innsats fra alle deler av samfunnet. Ved å ta en helhetlig tilnærming til disse problemene, kan vi håpe og bygge et sterkere, mer inkluderende og motstandsdyktig samfunn, som klarer å motstå fremtidige trusler og utfordringer.
• Ord betyr noe: Det er nødvendig å etablere som en nasjonal, og enda bedre hvis det kunne blitt en nordisk terminologi. I dag er det et stort spenn både mellom land og innad i land, og dette medfører begrensninger. Hvis vi ikke kan beskrive problemet, kan det bli vanskelig å forstå problemet og det blir enda vanskeligere å løse det. Innenfor militær sektor er det i større grad et felles språk der de nordiskelandejne i stor grad baserer terminologi, konsepter, prosedyrer og praksis på NATOs rammeverk. ^{13 14 15}
• Tillitsskapende innsats: For å effektivt administrere og motvirke slike påvirkningskampanjer som «LVU-kampanjen» kreves det mer enn bare en kamp mot desinformasjon. Det er behov for omfattende tillitsskapende arbeid, som bør inkludere direkte samhandling mellom innbyggere og statlige og kommunale instanser. Det er også avgjørende å øke kunnskapen og forståelsen for kulturelle og religiøse normer blant tjenestemenn for å bygge broer og forståelse mellom ulike grupper i samfunnet.¹⁶
• En vanlig fortelling: Vi må tenke mindre på hvordan vi skal moderere innhold på sosiale medier for å «forsvare demokratiet» og i stedet seriøst vurdere hvordan vi skal formidle vår livsstil, vårt politiske system, mot de argumentene og ideene som splitter og nøytraliserer det liberale demokratiets verdier. Vi må fokusere på våre egne historier, som er basert på tillit til staten så vel som til menneskene rundt oss. Vi må styrke den felles forståelsen av at demokrati ikke er en selvfølge, men noe vi alle må jobbe for hver dag. Vi bygger selv det samfunnet vi ønsker.^{17 18}

Referanser:

1. MUST Årsöversikt 2023 (forsvarsmakten. se)
   ↩︎
2. Focus 2024 – Etterretningstjenesten ↩︎
3. Navigere i 2024s geopolitiske forkast- ningslinjer (recordedfuture.com) ↩︎
4. Forord av sjefen for den svenske sikker- hetstjenesten – Säkerhetspolisen (saker- hetspolisen.se)
   ↩︎
5. LVU-kampanjen belyser sårbarheter i samfunnet – Försvarshögskolan (fhs.se) ↩︎
6. uridisk rammeverk for å reagere på informasjonspåvirkning – en studie av det juridiske rammeverket for å reagere på informasjonspåvirkning gjennom informa- sjonstiltak (foi.se) ↩︎
7. StratCom | NATOs kompetansesenter for strategisk kommunikasjon Riga, Latvia (stratcomcoe.org) ↩︎
8. En pågående infodemic (combitech.se) ↩︎
9. Slutredovisning_struktur-for-effek- tiv-samverkan-for-det-psykologiska-for- svaret-1 (2).pdf ↩︎
10. Hybrid CoE og JRC lanserer en ny modell for å bygge motstandsdyktighet mot hybride trusler – Hybrid CoE – Det europeiske kompetansesenter ↩︎
11. https://stratcomcoe.org/publications/ social-media-manipulation-20222023-as- sessing-the-ability-of-social-me- dia-companies-to-combat-platform-mani- pulation/272 ↩︎
12. https://www.technologyreview. com/2023/06/26/1075504/junk-websi- tes-filled-with-ai-generated-text-are-pul- ling-in-money-from-programmatic-ads ↩︎
13. Felles ansvar er ingens ansvar? En ana- lyse av den svenske forvaltningens ansvar og styring med hensyn til svensk informa- sjons- og cybersikkerhetsarbeid (foi.se)
    ↩︎
14. nato_stratcom_terminology_ review_10062019.pdf (stratcomcoe.org) ↩︎
15. Manipulasjon og interferens av uten- landsk informasjon (FIMI) og cybersikkerhet – EUs publikasjonskontor (europa.eu) ↩︎
16. LVU-kampanjen belyser sårbarheter i samfunnet – Försvarshögskolan (fhs.se)
    ↩︎
17. «Forsvar av demokratiet» en tapende strategi mot autoritære narrativer | Stra- tegen (aspistrategist.org.au) ↩︎
18. Hva gjør en påvirkningsoperasjon ond- artet? – Carnegie Endowment for Internati- onal Peace ↩︎