Norges strategiske forhold til Russland og Kina krever klarere retningslinjer fra regjeringen for å sikre nasjonal sikkerhet uten å kompromittere akademisk frihet og samarbeid, mener Utsyns eksperter.

Avisa Nordland (AN) har skrevet saken Mener universitetet kan være et yndet sted for spioner: – Kan brukes for å skape press. En sak om sikkerhet og trusselvurdering i henhold til utenlandske borgere på norske forskningsinstitusjoner, da spesielt med fokus på Nordområdesenteret og Nord universitets russisk ansatte.

Blant ekspertene som har blitt intervjuet i saken er UTSYNs direktør Hedda Langemyr og styremedlem Eskil Grendahl Sivertsen.

For det norske utenriksdepartementet har det lenge vært søkelys på å ha gode forskningssamarbeid med de statene Norge ikke har noe sikkerhetssamarbeid med. Herunder faller både Russland og Kina. Å samarbeide med stater og mennesker man ikke deler samme oppfatning som er på mange måter en god måte å bygge bro og skape en felles situasjonsforståelse. Problemet oppstår hvis noen parter har andre intensjoner enn det samarbeidet egentlig går ut på, og man da finner seg i en utfordrende sikkerhetssituasjon.

Flere ansatte ved Nord universitet har russisk pass og AN har intervjuet universitetsansatte for å høre deres tanker om situasjonen de nå står i.

– Disposisjonene ved Nordområdesenteret har gjort det vanskelig og ubehagelig for oss som er opptatt av samfunnssikkerhet og sikkerhetspolitikk i nord, sier en.

– Det er ubehagelig. Jeg føler ikke at jeg kan snakke fritt og åpent, sier en annen.

– Hva tenker våre Nato-allierte om dette? spør en tredje.

Utfordringene rundt russiske ansatte ved norske forskningsinstitusjoner kom tydelig frem når Nordområdesenteret dro til Kina for å besøke sitt samarbeidsuniversitet. Med endringene i det geopolitiske bildet, ser vi i dag et tettere samarbeid mellom Russland og Kina.

Tidligere leder av etterretningsgruppen E14, Ola Kaldager, er blant de som har personlig erfaringer knyttet til etterretnings- og informasjonsarbeid i utenlandske stater.

– Noen av mine folk meldte seg for eksempel på språkkurs. De kom inn i universitetsmiljøene og ble kjent med folk. For alle etterretningstjenester er akademia et fint sted å jakte informasjon. En ting er de som arbeider på institusjonene, men det er ofte andre forskere, politikere og toppbyråkrater på besøk som kan være nyttige for etterretningen, forteller Kaldager.

Menneskene som styrer Russland i dag, har vist at de ikke kjenner noen grenser for hvilke metoder man benytter. Det må vi ha i mente. Jeg har sagt det før, og fått kjeft, men jeg står for det, akademia er ikke forberedt på en slik aktivitet, fortsetter Kaldager. På spørsmål om vi bør være bekymret svarer Kaldager:
– Det må du spørre PST om, men om jeg var dem ville jeg vært bekymret. Nylig gikk både den svenske og tyske statsministeren ut og var tydelige om truslene fra øst. Det er uvanlig. Det betyr at de sitter på kunnskap som vi andre ikke har. Det er alvorlig.

Eskil Sivertsen, styremedlem i Utsyn, forteller at universiteter i sin form er åpne og dermed står overfor en stor utfordring. Sivertsens erfaring er at utdanningsinstitusjonene i varierende grad er beviste på at de er et mål for utenlandsk etterretning.

– Her får du tilgang på forskning, personell og informasjon. Det er utrolig viktig for andre stater. Se bare på historien om den russiske agenten José som ble avslørt ved Universitetet i Tromsø i 2022. Det er en jakt på puslespillbiter og alle biter er nyttige for en etterretningstjeneste, beskriver Sivertsen.

– Det er synd at det har blitt slik, men vi må rett og slett bli mer på vakt. Den dype freden vi har hatt i mange år er borte og vi er ikke vant til å være aktsomme. Det er bra at vi har høy tillit til hverandre i Norge, men vi kan også bli litt naive. Det handler ikke om å være paranoide, men vi må ha en sunn sikkerhetsrefleks, sier Sivertsen.

En annen som advarer nordmenn mot å være naive og godtroende i møte med Russland og russere er politiinspektør Lars Blix Olsen i Finnmark politidistrikt. Olsen har førstehånds erfaring med hvordan russisk påvirkning og forsøk på påvirkning blir utført fra naboene i øst.

– Russland er i en fullskala okkupasjonskrig i Ukraina. Norge produserer all den ammunisjonen som er mulig for å støtte og hjelpe Ukraina i sin kamp for frihet og selvstendighet. Ingen her i Norge bør ha en forestilling om at det går upåaktet hen i Russland. Det er russisk kultur å si «takk for sist». Russland sin bruk av sammensatte virkemidler er derfor noe vi må forholde oss til enten vi liker det eller ikke, understreker Olsen.

UTSYNs direktør Hedda Langemyr trekker inn at kontakten med Russland er brutt som en reaksjon på den fullskala invasjonen i 2022, og dagens problemstilling handler i all hovedsak om Kina. Videre understreker Langemyr at mye av dette handler om regjeringens rolle og ansvar overfor utdannings- og forskningsinstitusjonene i landet.

– Akademia i nord står i en stor skvis mellom ulike forventninger og signaler fra ulike departementer. På den ene siden står Forsvaret og justissektoren som mener man bør være restriktive til akademisk samarbeid med Kina ettersom stadig mer av den kinesiske forskningen militariseres. Mens både UD, kunnskapsdepartementet og næringslivet, ønsker å vedlikeholde akademisk samarbeid ettersom Kina er en viktig handelspartner for Norge.

– UD jobber med nye og strengere retningslinjer for eksport og definisjon av hva som kan brukes til militære formål. Kina er en viktig handelspartner for Norge, på den andre siden sier Nato i sitt nye strategiske konsept fra i fjor at Kina er den største rivalen. Samtidig må vi huske at UD jobbet lenge med å komme ut av fryseboksen til Kina. Med tanke på avtalen i 2016 er det kanskje forståelig at Norge vegrer seg for å ta fram slegga, mener Langemyr, men legger til at det er veldig bra og nødvendig at UD jobber for en revidering av eksportkontrollregelverket.

– Problemet er at departementene taler med to tunger. Vi kan ikke la hver enkelt utdanningsinstitusjon avgjøre hva som er lur politikk mot sentrale stater. Det må skapes en felles situasjonsforståelse og sentrale retningslinjer. Der har regjeringen et betydelig ansvar.

Rektor ved Nord universitet, Hanne Solheim Hansen, minner om at sikkerhetspolitikk ikke er en del av Nordområdesenterets arbeidsområde.

Men:

– For Norge som nasjon er det viktig at folk kjenner Russland, og vet hvordan ledelsen tenker når vi selv ikke har tilgang til informasjon fra et stadig mer lukket regime.

En som har kommentert denne saken er Arne. O Holm, UTSYNs fagprofil, redaktør og kommentator i High North News. I en kommentar 10. juni tok han til motmæle mot bruken av anonyme kilder.

Holm har lang erfaring fra journalistikken og understreker at det stilles strenge krav til å bruke anonyme kilder slik AN gjorde i saken ovenfor. Holm mener at bruken av anonyme kilder som ifølge han går til personangrep på enkeltindivider er med på å forkludre en viktig debatt om etterretning, demokrati og akademisk frihet. 

– Det er staten Russland som har gått til krig mot Ukraina og Vesten. Ikke enkeltindivider. Det er helt korrekt, og noe vi alle har ansvar for å huske på hver dag. Samtidig kan det ikke legges skjul på at staten Russland har interesser av å innhente informasjon og spre desinformasjon i Norge, og dette kan skje nettopp gjennom bruken av disse enkeltindividene.

Kategori: , ,