UTSYN på Arendalsuka

15.08.2024 |

Hedda Langemyr, Cecilie Hellestveit, Sigurd Rafaelsen, Ingrid Vik.

Sloss mot vindmøller

Mandag 12. august lanserte UTSYN forskningsrapporten «Tilting at Windmills? A Study of Polarizing Dynamics and Malign Influence in the Energy-Debate in Local Elections in Norway på Arendalsuka. I tillegg til Hedda Langemyr og Ingrid Vik fra UTSYN, deltok fagprofil Cecilie Hellestveit og stortingsrepresentant fra Finnmark Arbeiderparti, Sigurd Rafaelsen i samtalen. 

Undersøkelser fra lokalvalgene i 2019 viste at vindmølledebatten var en av de mest polariserte sakene i valgkampen. Energi og klima er strategisk avgjørende spørsmål, spesielt etter Russlands angrepskrig mot Ukraina og de etterfølgende sanksjonen. Med dette bakteppet var det mulig å tenke seg at denne allerede polariserte debatten i små lokalsamfunn kunne utnyttes til utenlandsk fordel. Valg i demokratiske stater, både valg av nasjonalforsamlinger og ledere, men også lokalvalg er gjenstand for påvirkning fra eksterne aktører. UTSYN ville dermed se om det fantes eksempler på innblanding fra ytre makter i lokalvalgene i Norge i 2023, med utgangspunkt i nettopp vindkraftdebatter på sosiale medier.

Av de overraskende funnene i rapporten la Vik og Hellestveit vekt på spesielt tre ting. 

  • Debattene har et sterkt lokalpolitisk preg. 
  • Det var ingen bevis på innblanding fra trollfabrikker. Det var likevel mange eksempler på overlapp med typisk russiske narrativ i debattene, uten at det var mulig å dokumentere  ytre innblanding. 
  • Disse debattene er preget av  kryssende skillelinjer. I den lokale konteksten kjenner folk til hverandre, og det pågikk betydelig grad av disiplinering og korreksjon f.eks i tilfeller av personhets i diskusjonstrådene.

Hellestveit understreket at Norge er et av få land med høyt nivå av ytringsfrihet og demokratiske debatter. Som et åpent og fritt samfunn og en egentlig veldig åpen debatt i Norge er vi samtidig også utsatt for påvirkningsoperasjoner, desinformasjon og fake-news, sier Hellestveit. 

Rapporten viser at det ikke er avgjørende forskjeller i debatten fra de ulike kommunene. Det er interne forskjeller, men dynamikken og retorikken i debatten er overraskende lik i de ulike kommunene, fra nord til sør. 

Et av spørsmålene fra salen var «Hvordan skal vi klare å bevare handlingsrommet for å ha en debatt mot de sentrale myndighetenes innstilling uten at man skal bli beskyldt for å drive påvirkning for en annen nasjon». Dette er et veldig viktig spørsmål og det hele grunner i at man må snakke om sikkerhetspolitiske spørsmål på en distansert og smart måte. Også måten vi snakker om Russland på i debatten kan kanskje også være litt smartere enn det vi ser i dag, svarte Vik. 

NRK Sápmi og Ingrid Vik. Foto: Susann Wilson.

Du finner link til opptaket av arrangementet her.

I tillegg til arrangementet på forsvars- og sikkerhetspolitikkens hus gjestet Ingrid og Cecilie #Polypod. Du finner podkastepisoden her. 

Forskningen er utviklet i samarbeid med University of Maryland og Nordic Press Center.

En stor takk til panelet, til publikum i salen og til alle som har vist interesse for denne rapporten. 

Hvordan bemanne forsvaret i et attraktivt arbeidsmarked?

Fra venstre: Torbjørn Bongo, Jørn Buø, Haakon Bruun-Hanssen og Erik Gustavson. Foto: Susann Wilson

UTSYNs styremedlem Rune Jakobsen ledet samtalen Hvordan bemanne Forsvaret i et attraktivt arbeidsmarked, arrangert av Norsk Reservistforbund, Norges Offisers- og Spesialistforbund og Befalets Fellesorganisasjon.

Rune Jakobsen. Foto: Susann Wilson

Langtidsplanen for Forsvaret legger opp til en økt bemanning, både av fast ansatte og reservister. Som mange andre samfunnskritiske sektorer, står også Forsvaret overfor en bemanningsutfordring: Hvor skal de hente personellet fra? Forsvaret opplever at rundt 800 personer forlater tjenesten hvert år, en avgang som overstiger den anbefalte opprustningen i langtidsplanen. Torbjørn Hanson, Sjefsforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt peker på flere faktorer som kan bidra til dette frafallet, inkludert karrieremuligheter, lønn og pensjon.

Reservister representerer en kostnadseffektiv utnyttelse av ressurser allerede investert i Forsvaret, og de vil være en viktig byggekloss i oppbyggingen de kommende årene. I tillegg står Forsvaret overfor et mer komplekst trusselbilde som krever økt sivil kompetanse og ressurser. Mens noen i panelet understreket at Forsvaret står overfor en bemanningskrise, pekte andre på en kompetansekrise snarere enn en ren bemanningsutfordring. Det er i dag omtrent 120 000 vernepliktige reservister som ikke er en aktiv del av Forsvaret, så det er potensial for rekruttering.

Fra venstre: Dag Stutlien, Torbjørn Hanson, Stefan Johannessen, Jørn Buø, Haakon Bruun-Hanssen. Foto: Susann Wilson

Jakobsen understreket at de fleste i panelet, inkludert ham selv, er vant til et Forsvar hvor man har måttet kutte ned og redusere antall arbeidsplasser, i motsetning til den økningen som langtidsplanen nå legger opp til. Det er viktig at denne økningen skjer på en så ressurseffektivitet måte som mulig.

Du finner link til opptaket av arrangementet her.

Er vi beredt? Motstandsdyktighet i Norge og Norden.

Fra venstre: Nils-Ole Foshaug, Laila Bokhari, Hedda Langemyr, Odin Johannessen, Benedicte Bjørnland og Rasmus Dahlberg. Foto: Susann Wilson

Tirsdag 13. august inviterte Nordisk Ministerråd, NordForsk, Norsk-Svensk Handelskammer og Sveriges ambassade i Oslo til panelsamtalen Er vi beredt? Motstandsdyktighet i Norge og Norden.

Andreas Skjøld-Lorange var ordstyrer og panelet besto av: Odin Johannessen, Rasmus Dahlberg, Nils-Ole Foshaug, Benedicte Bjørnland, UTSYNs direktør Hedda Langemyr og UTSYNs fagprofil Laila Bokhari. 

Nøkkelord for samtalen var resiliens, totalberedskap, demokrati og tillit. 

Arrangørene skriver at verden står midt i klimakrise og sterke geopolitiske spenninger. Også i Norden merker vi ekstremvær, krig i nærområdene og økte forskjeller. Sverige forteller sine innbyggere hva de skal gjøre hvis det blir krig. Er krig den største trusselen vi står overfor, eller er det klima, påvirkningsoperasjoner utenfra, en ny helsekrise?

Vi har hatt mange år med dyp fred, hvor vi ikke har behøvd å forholde oss til disse problemstillingene i det hele tatt. Det er ikke bare sikkerhetssituasjonen vi i dag står overfor med Russland som har endret seg, men også de store omstillingsprosessene i Norge og verden: klimaendringer, en ny verdensorden og digitale trusler. Et sivilsamfunn som har vært vant til å leve godt på oljepenger og et sterkt velferdssamfunn, hvor vi har kunnet kjøpe oss ut av den ene konflikten etter den andre, står nå plutselig i en helt ny og langt mer forvirrende situasjon, presenterte Langemyr. 

Tekst: Susann Wilson