UTSYNs fagprofiler på Arendalsuka

Denne uken har både representanter fra sekretariatet, styret og mange av UTSYNs fagprofiler vært tilstede på Arendalsuka. Beredskap er et begrep som har gått igjen i majoriteten av arrangementer denne uken. Beredskap kommer i mange former og fasonger, men det er en viktig byggestein for både sikkerhet og totalforsvar.  

Mange av UTSYNs fagprofiler var tilstede i Arendal og deltok på panelsamtaler og debatter. Både Laila Bokhari, Kristian Berg Harpviken, Cecilie Hellestveit, Simen Bakke, Richard Utne, Cathrine Lagerberg, Carl Waldemar Wilhelmsen og Gjermund Eide var på plass.

Fagprofilene Simen Bakke, Richard Utne og Cathrine Lagerberg har ulik bakgrunn og kunnskapsgrunnlag, men de pekte likevel på mange av de samme utfordringene når vi snakket med dem. 

Hvis dere skal trekke frem en ting fra årets Arendalsuka, hva vil dere trekke frem?

Både Simen Bakke og Richard Utne er raskt ut og svarer, networking. Jeg forventet ikke å høre noe nytt i det hele tatt, legger Utne til. – Til det er spørsmålene ofte for store, og paneldebattene for korte. Det er likevel en viktig arena for kunnskapsformidling

Begge fagprofilene er eksperter innenfor sine felt, og det kan dermed være at deres kunnskapsnivå allerede dekker over mye av poengene presentert i debattene. Bakke legger likevel til at han tror utfordringen handler om at man ikke har tid til å gå ordentlig i dybden på tematikken i løpet av en panelsamtale. Det er svært begrenset tid og ofte mange i panelet. Bakkes anbefaling er at man må prøve å holde seg til en konkret problemstilling for å få mest mulig tyngde på det ene fokusområdet, selv med mange ulike stemmer og interesser presentert i panelet. 

Grunnet i din bakgrunn og dine erfaringer, hva opplever du er de største utfordringene for Norge i dag?

Richard Utne: Norge som helhet er jo stort, men om vi snakker om sikkerhetspolitikk så knaker det i sammenrøringene i totalforsvarsskroget. De siste årene, spesielt etter COVID-19 har vi sett at dette begynner å våkne til liv igjen. Landet har en imponerende evne til å kunne snu seg rundt og spytte ut forskrifter over lav sko når dette er nødvendig. Jeg vil også legge til at premissene rundt spørsmålene til tider ikke er riktige de er for lukket. I stede for å si at vi er forberedt så kanskje vi heller kan si, til hvilken grad er vi forberedt. 

Simen Bakke: Det settes ofte i gang tiltak fordi noen har kjepphester, eller av historiske årsaker vil gjennomføre noe, i større grad enn at det er basert på analytisk risikovurderinger og analyse. Med mer fokus på faglig og analytiske vurdereringer er man i større grad beredt til å prioritere riktig. Jeg tror beslutninger noen ganger blir tatt basert på feil grunnlag, eller ikke et grunnlag som er optimalt med tanke på sikkerhet og motstandsdyktighet. 

Cathrine Lagerberg: Jeg ønsker gjerne å trekke frem det manglende samarbeidet mellom det sivil-militære. I dag kan man ikke lenger skille mellom sivil og militær sektor i samme grad som tidligere, da begge parter er helt avhengig av hverandre. Næringslivet er avhengig av et konstant oppdatert trusselbilde, mens forsvaret er avhengig av den sivile flerbruks- og forsvarsteknologi fra private selskaper og samtidig avhengig av at næringslivet ivaretar og beskytter kritisk infrastruktur og samfunnsviktige funksjoner. Jeg tror det er en mangel på liassoner og brobyggere mellom forsvaret og det sivile.

Richard Utne er ikke helt enig i dette utsagnet med mangel på brobyggere, men trekker heller frem problemet mellom at forsvaret ofte ser trusselbildet der fase 0 er fred og fase 1 er krig. Mens alle FFI-rapporter trekker frem, og det er generelt en bred konsensus rundt, at det mest sannsynlige fremtidige scenariet er lavintensive konflikter. Lagerberg følger opp og trekker frem at da trenger man en felles situasjonsforståelse basert på konstant oppdaterte risikoanalyser og ikke kun de årlige.

Styrken i totalforsvaret er regulering. Norge styres av lov og forskrift og uten lov og forskrift har vi ikke noe grunnlag for gjennomføring. Uten et velfungerende byråkrati, uten velfungerende byråkrater, ledere, mellomledere og kompetente offentlige ansatte har vi ikke effektivt totalforsvar, sier Utne avslutningsvis. 

Hvilke tiltak, virkemidler ønsker dere å trekke frem når det kommer til å bygge et sterkt og motstandsdyktig sivilsamfunn og næringsliv i Norge? 

Cathrine: En økt og felles situasjonsforståelse, basert på tidsriktig informasjon og ikke kun de årlige trusselvurderingene fra EOS-tjenestene og andre virksomheter. I tillegg trenger man kompetente miljøer som evner å oversette og relevansvurdere dette til de bedriftene som skal ha informasjonen. Enten in-house eller ved å hente inn kompetansen etter behov. Det er viktig at hele bedriften er involvert, ikke bare ledelsen. Man er ikke sterkere enn sitt svakeste ledd. 

Bakke: Jeg tror vi i større grad må involvere befolkningen og sivilsamfunnet. Det er viktig at også de forstår at de er en del av det som potensielt skal være et motstandsdyktig Norge hvis Norge blir rammet av en eller annen storskala trussel. Jeg tror ikke sivilsamfunnet føler seg inkludert og heller ikke kommer til å gjøre det før en krise oppstår og det kan være for sent. 

Richard: Vi trenger mer ansvarliggjøring. Vi trenger de ansvarlige kollegaene i alle sektorer og ledd. 

Hvis du skal anbefale en faglig relevant podkast, hvilken vil du trekke frem da?

Cathrine anbefaler The Red Line, en amerikansk podkast som presenterer ulike typer wargame – scenarier og eksperter som diskuterer de store geopolitiske hendelser.

Richard anbefaler Psst, PSTs egen podkast. 

Simen anbefaler Darknet Diaries, en podkast med historiefortellinger om virkelige hendelser fra cyber. En veldig interessant måte å lære mer om cyber.

Tekst: Susann Wilson